En ny arbeids- og velferdsforvaltning

Store organisatoriske samordninger er på gang i Norge, – med tanke på den nye arbeids- og velferdsreformen, også kalt NAV-reformen.

Det skal legges til rette for en velferdsforvaltning som fungerer bedre for brukerne ut fra et brukerperspektiv. Det handler blant annet om å korte ned produksjonstiden i form av saksbehandling og tjenesteyting. Noe som betyr å samordne ulike arbeidsoppgaver som tidligere var forankret i egen struktur eller egne faglige perspektiver.

Arbeidsdelingen mellom sosialtjeneste, trygdeetat og Aetat er historisk bestemt. Det er likevel bred politisk og faglig enighet om at dagens tredeling av innsatsen ikke gir tilstekkelig styrke i arbeidet med å gjøre folk i stand til å klare seg selv.

Hovedmålet med reformen er å få flere i arbeid, og færre på trygd. Brukerne skal få individuelt tilpassede tiltak som gir størst mulig sjanse til å komme i arbeid, og til å kunne forbli i arbeid. Det primære er derfor å legge til rette for en ny måte å jobbe på, der brukeren i større grad settes i fokus, og der den som mø-ter brukeren har en helhetlig tilnærming ut fra den enkeltes behov, – uavhengig av hvordan ansvarsområdene innen velferdsordningene tradisjonelt er fordelt. Nåværende ordning med flere ulike kontorer i hver kommune/bydel skal derfor erstattes av et arbeids- og velferdskontor. Som et minimum skal dette være brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene knyttet til trygdeordninger og arbeidsmarkedstiltak samt kommunens forvaltning av økonomisk sosialhjelp. Brukere med behov for koordinerte tjenester skal kun ha en person å forholde seg til.

Forvaltningen av ytelser og tjenester innen arbeid, trygd og sosiale tjenester er i dag organisert i tre etater/tjenester. Som resultat av spesialiseringen forvalter disse ulike regelverk og har forskjellig ansvar og oppgaver. Aetat har ansvar for arbeidsformidling, og for kvalifisering av og ytelser til ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede. Trygdeetaten forvalter en rekke stønader for personer både i og utenfor arbeidsstyrken. Den kommunale sosialtjenesten er det nedre sikkerhetsnettet med et vidt ansvar som spenner fra generell forebygging til økonomisk og annen bistand til enkeltpersoner.

Det statlige ansvaret, som i dag er delt på to etater – Aetat og trygdeetaten – samles nå altså i én ny etat; arbeids-og velferdsetaten. De nye arbeids- og velferdskontorene vil derimot være det samlende kontaktstedet for hele tjenestespekteret i dagens tredelte forvaltning. Dette ved at førstelinjetjenesten skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lo-

kale samarbeidsavtaler. Kommunene skal fortsatt ha en sentral rolle i arbeids-og velferdspolitikken og beholder sitt ansvar for oppgaver etter lov om sosiale tjenester.

Kommuner og statsetat skal etter reformen likevel inneha stor frihet til å organisere tjenestene for å sikre høy formålseffektivitet, og mulighet for tilpasning til lokale forhold. I overensstemmelse med dette legges det opp til at omfanget av organisatoriske bestemmelser i lov og forskrift for den nye arbeids-og velferdsforvaltningen begrenses til et nødvendig minimum.

Det er likevel behov for lovendringer, blant annet lovregler for å etablere en ny statlig etat. Det foreslås også lovgrunnlag for etablering av en felles førstelinjetjeneste i samarbeid mellom stat og kommune, inklusive bestemmelser som sikrer at personvern kan ivaretas i et tett samarbeid mellom stat og kommune om og med felles brukere.

Anita Røysum

Kilder: NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning; Stortingsmelding nr. 14 (2002-2003) Samordning av A-etat, trygdeetaten og sosialtjenesten; St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

Fattigdom i Danmark

Fattigdom er hverken ulighed eller sociale problemer generelt. Fattigdom er mangel på de nødvendige materielle ressourcer til at klare sig i det samfund, man lever i.

Det skriver professor Erik Jørgen Hansen i artiklen ”Begrebet fattigdom” i UDSAT nr. 6 (dec. 2005), der udgives af det danske Videns- og Formidlingscenter om Socialt Udsatte. Nummeret behandler temaet fattigdom både konkret og i helikopterperspektiv.

Centerchef Anne Worning fortæller om sammenhængen mellem fattigdom og social udstødelse, og adjunkt Kaspar Villadsen skriver om synet på fattigdommen i dagens sociale arbejde. To økonomer diskuterer fremtidens velfærd under overskriften ”Økonomisk pisk eller social indsats”, og samfundsanalytikeren Lars Olsen giver sit bud på polariserin- gen mellem de velhavende og de dårligt stillede. Nummeret giver også indblik i hverdagslivet som det kan forme sig for en hjemløs mand, en gældsat kvinde og et midaldrende par med et omfattende blandingsmisbrug.

UDSAT henvender sig især til praktikere inden for socialområdet. Bladet bringer både aktuelt stof og baggrundsviden om socialt arbejde med udsatte grupper. UDSAT er normalt på 20 sider og udkommer fire gange om året. Bladet kan læses og downloades på www.vfcudsatte.dk, hvor alle interesserede kan tegne et gratis abonnement.

Udgiveren, Videns- og Formidlingscenter for Socialt Udsatte, er en selvejende institution under Socialministeriet.

Sanne Bertram

Redaktør