Mattias Norling

Finns det något alternativ?

Nya serviceformer för äldre på landsbygden

Dalarnas forskningsråd 2005



I den förändring som nu pågår inom äldreomsorgen där fler vårdtagare kommer att bo kvar i sina egna hem längre än i dag, är det viktigt att redan nu börja studera komplement och alternativ till den befintliga omsorgen. Mycket av diskussionen går ut på huruvida privata företag ska kunna utföra vård och omsorg som idag sköts av det offentliga. I de exempel som tas upp i denna rapport är det istället ofta frivilliga som ställer upp och utför uppgifter som det offentliga inte profesjonsutøver i et demokrati, profesjonsutøverens ulike roller, rollene som borger og bruker, det politiske systemet som mulighetsstruktur, dilemmaer og rollekonflikter for profesjonsutøverne i forvaltningen, längre anser sig kunna ställa upp med, eller så har kommunen organiserat servicen på ett annorlunda sätt.

I den teoretiska genomgången presenteras ett urval av den forskning som idag bedrivs inom gles- och landsbygds- utveckling och äldreomsorg. Det frivilliga engagemanget, som förväntas bli mer framträdande inom äldreomsorgen. Landsbygdens särskildhet på grund av långa avstånd och liten befolkning gör att service blir svårare att upprätthålla inom flera områden. Det lokala engagemanget på landsbygden, som ofta är frivilligt, kan ibland göra att servicen hålls på en rimlig nivå. Kommunen har också en viktig roll att fylla i det här sammanhanget, som möjliggörare av alternativa serviceformer. Det krävs kanske att de ansvariga innom äldreomsorgen tar till sig en del nya idéer för att frivilligt engagemang ska kunna bidra till förnyelse inom kommunen.

De exempel som tas upp är elva olika verksamheter, både i och utanför Dalarna, som på ett eller annat sätt kan anses som nyskapande, originella eller särskilt lyckade. I intervjuerna har frågor om verksamheten blandats med frågor av mer öppen karaktär. Exempelvis har de intervjuade fått ge sin bild på negativa och positiva erfarenheter, samarbetet med kommunen och förhållandet mellan frivillig och offentlig verksamhet.

Intervjuerna har givit en bild av en äldreomsorg och ett samhälle i förvandling. Många menar att de verksamheter som idag utförs av frivilliga skulle vara otänkbara för ett antal år sedan eftersom äldreomsorgen då hade ett mer heltäckande ansvar. Genom neddragningar

och förändringar har nu situationen förändrats och frivilliga insatser uppskattas på ett annat sätt.

Rolf Rønning

Omsorg som vare?

Kampen om omsorgens sjel i norske kommuner

Gyldendal Akademisk 2004



Det foregår i dag en kamp om omsorgens sjel i norske kommuner, skriver Rønning. Den tradisjonelle forståelsen ser at omsorg blir til i møtet mellom bruker og hjelper, og springer ut av en sosial relasjon. Mot dette står en markedstenkning som ser omsorg som en vare, som kan forhåndsdefineres og prisfastsettes. Dette forutsetter at alle relevante forhold ved varen kan spesifiseres og konkretiseres. Rønning mener dette ødelegger ”selve essensen i omsorgsrelasjonen”, og at omsorgstjenestene er blitt invadert av modeller som totalt ser bort fra tjenestenes egenart.

Boken bygger på en undersøkelse av kvalitet i omsorgstjenestene i seks norske kommuner med ulike organisasjons-modeller. De tradisjonelle kommunene kom best ut når det gjaldt opplevd brukerkvalitet. Kommuner som fokuserte så sterkt på kostnadseffektivitet og konkurranseutsetting at denne tenkemåten fikk styre hjelperelasjonen kom dårlig ut.

Det gis ellers et viktig situasjonsbilde fra Omsorgs-Norge. Når det faktisk gis mye god eldreomsorg i norske kommuner skyldes dette, etter Rønnings oppfatning, de mange hjemmehjelperne som tar et ansvar for å gi bedre hjelp enn det instruksen tillater.

Denne ”motstandsbevegelsen” bærer betydelige personlige kostnader ved sitt store engasjement, sier forfatteren, som er redd denne ekstrainnsatsen vil bli redusert over tid på grunn av slitasje og nyrekruttering.

Det belyses en rekke spørsmål, som: Hva er god omsorg? Hvordan kan man måle kvalitet på omsorgstjenester? Og ikke minst: Kan pleie- og omsorgssektoren – og dermed en av velferdsstatens grunnpilarer – reddes før det er for sent?

Patrick Huse (red.)

Intimiate Absence

Delta Press / Henie Onstad Art Center 2005

Boken er utgitt i forbindelse med en utstilling basert på foto, av Patrick Huse, ved Henie Onstad Art Center, Norge – om arktiske landskap og mennesker. De siste 20 årene har Huses arbeider vært sterkt knyttet til en oppfatning av natur og landskap. En uforklarlig følelse av at en selvrefererende kultur ikke ga de nødvendige svarene han trengte ligger til grunn for hans søken mot en ukultivert natur, – og mennesker som lever i nær tilknytning til den: En leting etter forklaringer i naturen.

Kunst som tar opp landskap og natur kan lett segmenteres inn i et romantisk forhold, mens store deler av den politiske virkelighet og debatt derimot er knyttet til landområder, økologiske spørsmål og identitet. Møte med det ukultiverte islandske landskapet ble derimot for Huse et vendepunkt som kunstner, noe som senere har ført ham til fjerne utposter i det arktiske beltet; fra Canada via Grønland til Island og til Norge. I disse arktiske sonene har han levd i nær tilknytning til lokalbefolkningen. Huse har høstet fra disse erfaringene, noe han bringer med seg inn i sine kunstprosjekter. Denne kunsten er derimot ikke lett tilgjengelig, men utilgjengelig ved at den krever noe mer av sitt publikum.

Gjennom fotografier, tegninger, tekst, film og malerier forsøker Huse å vekke et sosialt engasjement hos sitt publikum, og deriblant en forståelse for det vendepunktet vi kollektivt står overfor. Enkelte vil påstå at naturen ikke tåler mer: At naturen har nådd sitt metningspunkt og begynt å reise seg mot oss. De konsekvenser Huse ønsker vi skal rette vår oppmerksomhet mot er vårt eget forhold til naturen: For så lenge vi ikke lever i og med den, og forstår naturen på dens egne premisser, har vi ingen mulighet til å kunne endre vår atferd. Det viktige er også den lærdom vi kan hente hos urbefolkninger, som jo har en særskilt kunnskap om landskapet og naturen, og som mange vil påstå vi ”andre” har mistet i vårt kulturelle overmot. En tilstand av hybris henger over oss, – og Huse forsøker å sette fokus på dette overmotet.

I utstillingen møter publikum foto, video, maleri, tekst og bøker. Fotografier fra Skandinavia, Island, Grønland og Canada akkompagnerer malerier og tekst. Sammen gir de et inntrykk av kunstnerens møte med det arktiske landskap og kultur, – med vekt på den kulturelle verdi som ligger nedfelt i dette landskapet –, i et politisk og antropologisk perspektiv.

Også i boken ”Intimate Absence” er teksten akkompagnert med Huses foto. Norske Hans-Jørgen Wallin Weihe, dr.phil. og førsteamanuensis ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer, har bidratt med to kapitler i boken. Hans bidrag handler om språk og identitet, samt om lokale stedsnavn, blant annet med vekt på det antrosentriske/ikke-antrosentriske syn på natur og sosiale konstruksjoner. Andre bidragsytere i boken er blant annet Gisli Pálsson, Island, Jón Proppe, Island, Ole Jørgen Hammeken og Uuli Joorut, Grønland, Aasmund Havsteen-Mikkelsen, Danmark, Trond Berg Eriksen, Norge og Anneli Jonsson, Sverige.

Boken er et eksempel på samfunns-arbeid som krysser lande- og faggrenser: Et forsøk på å krysse faggrenser og samarbeide internasjonalt. Intensjonen har også vært å løfte fram representanter for urbefolkningsgrupper (Grønland, nord Canada og de Samiske områdene), samt å fungere som en åpning i forhold til viktige politiske og økonomiske aktører. Utstillingen går videre til Island (Hafnarborg Institute of Culture and Fine Art Centre, 2006) og Finland (Rovaniemi Art Museum, 2007), og i litt tilpasset

versjon til Sverige og Canada.

Flere nye bøker med tilsvarende koblinger er også planlagt utgitt de neste årene. Den neste er en produksjon om et lite lokalmiljø som settes inn i en større nasjonal kontekst. Den blir også koblet til en TV-film som er under produksjon, samt mulige utstillinger av foto og malerier.

Marta Szebehely

Äldreomsorgsforskning i Norden

En kunskapsöversikt

TemaNord 2005: 508, Nordiska Ministerrådet, Københamn 2005



Den svenske forskeren Marta Szebehely har vært redaktør for arbei-det med å lage en kunnskapsoversikt over nordisk eldreomsorgsforskning, på oppdrag fra Nordisk Ministerråds Velferdsforskningsprogram. Boka som har kommet ut av dette samarbeidet, – gir et samlet bilde av denne omfattende, viktige og mangfoldige virksomhet som har en så sentral plass i den nordiske velferdsmodellen. Norden skiller seg ut fra de fleste land på kontinentet ved å ha en godt utbygd lokalt forankret eldreomsorg. I dette perspektivet er den både en velferdsressurs for hjelpetrengende eldre, men også for familien og pårørendes muligheter til å kombinere omsorg og yrkesaktivitet. Eldreomsorgen utgjør også en viktig del av arbeidsmarkedet, spesielt i forhold til kvinner.

Boka berører alle disse sidene av omsorgstjenestene, og gir oversikt over samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning både om den offentlige eldreomsorgen, familieomsorgen og den frivillige sektorens bidrag. Det er artikler om ulike tema som brukerorientering, den uformelle omsorgen, institusjonene, hjemmetjenesten, konkurranseutsetting og personalets arbeidsvilkår.

Til tross for mange likheter, – har de nordiske land likevel utviklet forskjellig profil, både i forhold til grad av institusjonalisering og når det gjelder dekningsgrader for hjemmetjenestene. Kunnskapsoversikten fra Nordisk Råd bør inspirere til nye komparative studier der utviklingen i de nordiske land sammenlignes. Det bør være mye å lære av de forskjeller som har fått utvikle seg i land som ellers er så like hverandre.