Sammendrag

Denne artikkelen analyserer hvordan mødre med barn som har og har hatt samiskundervisning utenfor det samiske språkområdet oppfatter det ansvar og den risiko som skolen påfører dem: I møte med de konkrete praksiser som følger av denne lovfestede rettigheten, må de ta kontinuerlige valg. De valg mødrene foretar på vegne av sine barn skjer innenfor rammene av tidligere koloniale prosesser som knyttet, og i et postkolonialt Finnmark fortsatt knytter, identitet til kulturelle ferdigheter og spesielt til språk. Samtidig blir disse individualiserte valgene grunnleggende for å opprettholde og videreføre samisk språk som en viktig kompetanse for det samiske samfunn som helhet.