I dette dobbeltnummeret, som er årets siste, har vi gleden av å kunne presentere et vidt spekter av bidrag. Signe Howells æresforelesning, som hun presenterte på Norsk Antropologisk Forenings årskonferanse i mai 2011, publiseres her i en revidert versjon. Howell tar utgangspunkt i Norges Forskningsråds evaluering av den nasjonale antropologien og gjør seg noen betraktninger om særtrekk ved vårt fag, som hun mener kan beskrives som empirisk filosofi.

Vi kan også presentere en artikkel av Keith Hart, som ønsket å videreformidle til NATs lesere sitt bidrag til samme konferanse(igjen i en noe revidert form). Artikkelen hevder med engasjement at den økonomiske antropologien er av avgjørende betydning om vi ønsker å kunne forstå sentrale politisk-økonomiske endringer som gjennomsyrer verdenssamfunnet. I tillegg til arbeidene av Howell og Hart inneholder dette nummeret seks andre artikler: Kirsti Pedersen Gurholt og Trygve Beyer Broch skriver om vern av naturområder i Norge, og søker å vise hvordan en analyse av mediadebatten rundt markaloven kan gi oss en dypere forståelse av forholdet mellom frilufts- og idrettsinteresser. Kjersti Larsen beskriver hvordan ramadan praktiseres og oppleves på Zanzibar, og sammenligner dette med hvordan aktivitetene oppfattes av tilreisende turister og andre ikke-muslimer. Jon Henrik Ziegler Remmes artikkel er basert på hans feltarbeid blant ifugao-folket i Nord-Luzon på Filippinene og dokumenterer på en overbevisende måte betydningen av å forstå innfødt ontologi – eller opplevelse av årsaksforhold og agens – for å kunne gjøre rede for praksiser knyttet til jordbruk og fruktbarhet. Knut G. Nustads arbeid om kravene og kampene som knytter seg til forvaltningen av en bestemt del av Sør-Afrika, Dukudukuskogen, viser i detalj hvordan ideer om eiendom og rettigheter er formet gjennom lange historiske prosesser. Gjennom en sammenligning av den norske statsdannelsen og to andre statsformasjoner, henholdsvis den amerikanske og den peruanske, søker Marianne Rugkåsa å dokumentere spesifikke trekk ved det norske velferdssamfunnets bærende ideologi. Thomas Hylland Eriksen diskuterer i sitt bidrag en del utfordringer og dilemmaer som knytter seg til det å formidle antropologisk kunnskap ved hjelp av massemedia.



God lesning!

Ingjerd Hoëm og Christian Krohn-Hansen