Sammendrag

I artikkelen introduserer jeg velferdsambisiøsitet som et analytisk begrep, som jeg anvender i en diskusjon av hvordan normaliserings- og siviliseringsprosesser utøves i ulike stater. Velferdsambisiøsitet refererer til hvor omfattende statlige myndigheters ansvar for borgeres velferd er, og til utbredelsen av statens velferdssystem. Jeg diskuterer hvordan staters velferdsambisiøsitet får betydning for hvor langt statlige prosesser griper inn i borgernes liv, noe som igjen kan bidra til å forme deres subjektivitet. Ved å sammenlikne statlig initierte tiltak fra Norge, USA og Peru argumenterer jeg for det at jo høyere velferdsambisiøsitet en stat har, desto sterkere griper statlige myndigheter inn og regulerer og kontrollerer enkeltmenneskers liv og hverdag. Avhengig av grad av velferdsambisiøsitet, rettes statlig maktutøvelse mot forskjellige aspekter ved menneskers situasjon. Dette kan ses som et ledd i normaliserings- og siviliseringsprosesser, og jeg argumenterer for at jo mer universelt og tjenesteintensivt et velferdssystem er, desto sterkere bidrar statlig politikk og tiltak til å forme enkeltmenneskers subjektivitet.

Abstract

Welfare ambitiousness and subjectivity formation – civilising implications of state welfare policies on citizens and their subjectivity

In this article I introduce the analytical concept of welfare ambitiousness and apply it in a discussion of how processes of normalisation and civilisation occur in different States. Welfare ambitiousness refers to the scope of the responsibilities that statutory authorities hold for the welfare of its citizens and to the extensiveness of a state’s welfare system. I discuss how a state’s welfare ambitiousness is decisive for how far statutory processes may intervene in the lives of citizens, which, in turn, can contribute to the formation of their subjectivity. Through a comparison of statutory interventions in Norway, the US and Peru, I argue that the higher a state’s welfare ambitiousness, the further statutory interventions may interfere in and control the everyday lives of individuals. Depending on the degree of welfare ambitiousness, statutory exercises of power are directed towards different aspects of people’s situations. This can be perceived as forming part of processes of normalisation and civilisation, and I argue that the more universal and service intensive a welfare system is, the stronger is the contribution of statutory policy and interventions on the formation of individual subjectivity.

Keywords:state,welfare ambitiousness,civilising,normalisation,subjectivity