E- og Papirabonnement, student (Kirke og Kultur) /
Artikler
- Grensene for religionsfridomen. Retten til religions- og livssynsfridom sett opp mot retten til ikkje-diskriminering (Side 3-19)
Menneskerettane kviler på respekt for enkeltmenneska og toleranse for mangfald. Debatten om homofiles tilgang til religiøse organisasjonar, har sett ...
- Forfatningsmessige konsekvenser ved et skille mellom kirke og stat (Side 21-35)
Den norske grunnloven er den eldste i Europa som fortsatt er i bruk. Da grunnloven skulle skrives i 1814, var det naturlig for forfatterne å inkluder...
- Kan sekulære og religiøse forenes om et felles verdigrunnlag? (Side 37-41)
Under ett av mine mange besøk i Ateistsenteret i Vijayawada i India, hadde jeg for noen år siden en lærerik opplevelse om verdifellesskap på tvers av...
- Kirke og stat i et pluralistisk samfunn. (Side 43-49)
Forholdet kirke-stat har sine røtter festet i Europas historie og dens kultur. Kristendommen sørget for åndelig mening og gjorde det guddommelige rel...
- Folkekirken og statens verdigrunnlag (Side 51-56)
Vi lever alle i skjæringspunktet mellom historien og nåtiden. Ingen av oss fødes ved et nullpunkt. Vi fødes inn i en familie, et lokalsamfunn, en nas...
- Kirken som kultur- og tradisjonsbærer (Side 57-61)
Det er vel en allmenn erfaring at våre standpunkter og meninger - ikke minst i etiske og politiske spørsmål - som oftest bæres og begrunnes av dypere...
- Fra religion til religiøs ideologi (Side 63-74)
Innenfor dagligtale, media og til en viss grad innenfor akademia står bruken av begrepet fundamentalisme som et godt eksempel på den utbredte sjongle...
- Hvilke voldelige konflikter er religiøse konflikter? (Side 75-85)
Det har i den senere tid versert en debatt i flere norske media om visse religioner kan sies å være spesielt voldelige. Denne debatten munnet ikke ut...
- Begrepet dialog i Emmaus. Noen refleksjoner om bruken av begrepet på grunnlag av erfaringer i et flerreligiøst landskap (Side 87-93)
Emmaus er et senter for dialog og meditasjon på Grünerløkka i Oslo. Vi er en formålsvirksomhet i Areopagos og arbeider med å skape fellesskap både fo...
- Kirkens symbolbruk trenger reformasjon! (Side 95-99)
Jone Salomonsen er nyutnemnt professor i teologi ved Universitetet i Oslo, med særlig ansvar for kvinne- og kjønnsforsking. Ho har bak seg forskingsi...
- Filosofer om religion: en ny spalte (Side 101-102)
I dette nummeret av Kirke og Kultur lanseres en ny spalte som vil komme i hvert nummer fremover: Filosofer om religion. Denne spalten tar sikte på å ...
- Filosofer om religion. Emmanuel Levinas (Side 103-108)
Den litauisk-franske filosof Emmanuel Levinas (19061995) har gjennomlevet og tatt inn over seg de mange kriser som har rammet vest-europeisk åndsliv ...
- Om presten som litterær person hos Hanne Ørstavik og Georges Bernanos (Side 109-117)
Hvorfor har Hanne Ørstavik gjort hovedpersonen i sin siste roman til prest? Presten Liv forholder seg i liten grad til Gud og til menigheten i kystby...
- Fra Babylon til Zion: Bob Marley som frigjøringsteolog (Side 119-137)
Det er mange rockestjerner som har et forhold til Bibelen, og som bruker bibelske motiv og tema i sine tekster. Men det er svært få av de mest kjente...
- Världens lyckligaste människa (Side 139-142)
Från en hylla på biblioteket tar jag fram en bok - för femtioelfte gången måste jag läsa om en särskild saga.





