Sammendrag

Sammendrag

Hvordan kan en internasjonal organisasjon overfor sine medlemsland legitimere reformer som organisasjonen ser som nødvendig medisin, men som medlemmene ser på som en altfor bitter pille å svelge? Internasjonale organisasjoner appellerer til globale standarder for markedssivilisasjon for å bygge bro over «legitimitetsgapet» mellom det som den internasjonale organisasjonen vurderer som optimal reform og det medlemsstaten vurderer som politisk gjennomførbare reformer. I tiltagende grad har imidlertid globaliserte standarder reist spørsmål ved de internasjonale organisasjonenes rolle. Helt konkret har IMF problemer med å forene likebehandling av skyldnere – et spørsmål om formell legitimitet – med reformprogramsuksess som krever politisk tilslutning hos styresmaktene i skyldnerstatene – et spørsmål om substansiell legitimitet. Denne artikkelen sporer fremveksten av en global standard for markedssivilisasjon innen IMF ved å undersøke hvordan IMF forsøkte å lukke «legitimitetsgapet» med hensyn til forslag til skattereformer innen fire østasiatiske stater. Skattereformer i Indonesia, Filippinene, Sør-Korea og Thailand i perioden 1965–2000 blir analysert.

Nøkkelord: IMF | legitimitet | makt | skatt | Øst-Asia | sivilisasjon | internasjonale organisasjoner

English abstract

Bitter pills to swallow: civilizing tax regimes and the IMF

How does an international organization legitimate reforms for its member states that it sees as vital medicine, but its members view as too bitter a pill to swallow? International organizations appeal to global standards of market civilization to bridge the «legitimacy gap» between what the international organization considers optimal reform and the member-state as politically feasible reform. Increasingly, however, globalized standards call international organization’s role into question. In particular, the IMF is having problems marrying its treatment of all borrowing states with common procedures, a question of formal legitimacy, with reform program success through winning the «political will» of borrowing state governments, a question of substantive legitimacy.

This article traces the emergence of a global standard of market civilization within the IMF by examining how the IMF attempted to close the «legitimacy gap» on proposed tax reforms within four East Asian states. The IMF’s legitimation of tax reform with Indonesia, the Philippines, South Korea, and Thailand is assessed for the 1965–2000 period.

Key words: IMF | Legitimacy | power | tax | East Asia | civilization | International Organizations (IOs)