Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fagfellevurdert
(side 131-156)
av Tommy Tranvik
Few studies explain how local governments in Norway implement national laws and regulations or what the reaction is to the enforcement strategies of the regulatory agencies. The purpose of this ...
SammendragAbstract
Det er gjennomført relativt få studier av hvordan kommunene forholder seg til rettsregler og statlige tilsyn. Hensikten med artikkelen er derfor (a) å belyse hvordan kommunene reagerer på nye rettskrav og «trusler om tilsyn» og (b) å vise at den rettslige styringen ikke bare beror på innholdet i reglene og måten de håndheves på. Med utgangspunkt i studier av hvordan 19 kommuner praktiserer bestemmelsene om informasjonssikkerhet i personopplysningsloven og personopplysningsforskriften, argumenteres det for at kommunal regelpraksis på dette området kan forstås i lys av det som betegnes som en etterlevelsesillusjon. Illusjonen innebærer at dokumentasjonskravene i lovverket fører til at kommunene gir inntrykk av å være mer lojale og kompetente regelbrukere enn hva de i realiteten er. Dette skyldes at kommunenes ønske om å gjøre som regelverket krever, støter mot interne beskrankninger som hindrer at dette ønsket oppfylles.

Data protection and compliance. Illusions and realities on the municipal level

Few studies explain how local governments in Norway implement national laws and regulations or what the reaction is to the enforcement strategies of the regulatory agencies. The purpose of this article is to analyse how municipal authorities go about implementing laws and regulations. Based on studies of how 19 municipalities interpret and implement the information security provisions of the Norwegian Data Protection Act, it is argued that municipal practice can be understood in light of what is defined as a compliance illusion. This implies that the municipalities produce (by means of documentation) an exaggerated image of rule-compliance – an image that does not reflect actual behaviour. The compliance illusion arises because the will to do what the rules demand is matched only by a corresponding inability to act in accordance with the legal requirements.

Keywords: compliance,data protection,local government,regulation,risk management

Fagfellevurdert
(side 158-188)
av Gisle Andersen og Marte Mangset
Ove Skarpeness article «Den legitime kulturens moralske forankring» (TfS, no. 4, 2007) on the Norwegian middle-class egalitarian relationship to culture won an award but was also sharply criticized by several sociologists ...
SammendragAbstract
Ove Skarpenes’ artikkel «Den ‘legitime kulturens’ moralske forankring» (TfS nr. 4 2007) om den norske middelklassens egalitære forhold til kultur ble både prisbelønt og utskjelt: Flere sosiologer nektet å godta konklusjonene om et egalitært Norge. Skarpenes hevder at funnene hans stiller spørsmålstegn ved tidligere forskning om klasse og kultur i Norge. Han mener at denne forskningen, som ofte er inspirert av Pierre Bourdieus analyser av Frankrike, trer hierarkiske strukturer ned over norske forhold der slike ikke finnes. Skogen, Stefansen, Krange og Strandbu påstår at Skarpenes’ konklusjoner bunner i dårlig metodearbeid. I denne artikkelen viser vi hvordan partene i debatten snakker forbi hverandre og dermed går glipp av hvordan Skarpenes’ perspektiv, som er inspirert av Boltanski og Thévenot, faktisk står i forhold til et bourdieusk perspektiv. Vi rydder opp i argumentene og viser hvordan teoretiske posisjoner, metodologiske tilnærminger og substansielle forståelser av det norske samfunn henger sammen i «skarpenesdebatten». Ved å forklare hvordan de to perspektivene ved hjelp av ulike metoder belyser ulike aspekter ved relasjonen mellom kultur og klasse, viser vi at de er komplementære heller enn kontrære.

Is the perception of Norway as an egalitarian country the result of a measurement error? Fake and real contradictions between sociological analyses of class and culture

Ove Skarpenes’s article «Den ‘legitime kulturens’ moralske forankring» (TfS, no. 4, 2007) on the Norwegian middle-class egalitarian relationship to culture won an award but was also sharply criticized by several sociologists who refused to accept the conclusions drawn about Norway as an egalitarian society. Skarpenes argues that his findings question the research on culture and class in Norway, which, in line with Pierre Bourdieu's analysis of France, claims that the middle classes use culture in their exercise of power. Skogen, Stefansen, Krange and Strandbu claim that Skarpenes’s conclusions are the result of poor methodology. In this article, we show how the participants in the debate misunderstand each other and thus lose sight of how the perspective advocated by Skarpenes, and inspired by Boltanski and Thévenot, actually relates to a Bourdieusian perspective. We clarify the lines of argument and demonstrate how theoretical positions, methodological approaches and substantive understandings of Norwegian society are related in this debate. Explaining how the two perspectives, using different methods, highlight different aspects of the relationship between culture and class, we show that they are complementary rather than contradictory.

Key words: Boltanski,Bourdieu,class,culture,egalitarianism,methodology ,Thévenot

Fagfellevurdert
(side 190-216)
av Mariann Stærkebye Leirvik
Based on qualitative in-depth interviews among young adults of Pakistani and Indian origin, the article analyses the ways in which different inequality dimensions, embedded in the ethnic community, influence ...
SammendragAbstract

Basert på dybdeintervjuer med etterkommere av innvandrere fra Pakistan og India, utforskes hvilke kapitalformer som gjør seg gjeldende i pakistanske og indiske nettverk i Norge. Hensikten med artikkelen er å vise hvordan kapitalformer i slike nettverk kan bidra til å forklare hvorfor klasse betyr mindre for utdanningsatferd blant etterkommere enn blant majoritetsbefolkningen. De unges beskrivelser viser at deres utdanningsatferd er vevet inn i komplekse prosesser av kapitalkonverteringer mellom «gamle» kapitalformer (status i hjemlandet, medbrakt økonomisk og kulturell kapital, kastebakgrunn og urban eller rural bakgrunn) og «nye» kapitalformer (ervervet økonomisk og kulturell kapital i Norge). Slik de unge forteller om det, ser det ut til at utdanning utgjør en særdeles viktig kilde til intern differensiering. Konkurransementaliteten og framvisningen av «iøynefallende» utdanninger viser hvor viktig sosial mobilitet i det norske samfunn er for intern posisjonering.

«To study art or political science is a luxury not everyone can afford.» Do different forms of capital in ethnic communities explain educational outcomes?

Based on qualitative in-depth interviews among young adults of Pakistani and Indian origin, the article analyses the ways in which different inequality dimensions, embedded in the ethnic community, influence educational outcomes. The concept of subculture (and subcultural capital) is analytically used to explore this. Previous research has shown that class-related factors are of less value in explaining educational outcomes among descendants of immigrants. The main purpose of this article is to analyse how «new» and «old» forms of capital are important for internal differentiation. Both economic and educational capital, caste and the urban/rural division are forms of capital that affect the importance of class in educational outcomes.

Keywords: caste,educational choices,ethnic community,inequality,subcultural capital

Forskningskommentar
Fagfellevurdert
(side 217-232)
av Kristinn Hegna, Marianne Dæhlen, Ingrid Smette og Sabine Wollscheid
  • ISSN Online: 1504-291X
  • ISSN Print: 0040-716X
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon