Henrik Zahle:
Omsorg for retfærdighed
Gyldendal, København 2003. 220 s.

 

Forfatteren har som sitt ståsted valgt «et sted mellem det juridiske og det filosofiske og mellem det videnskabelige og det almænt tilgængelige». Med sin utsikt (og innsikt) har han fra dette ståsted skrevet 39 «Essays om retlig praksis», et forord, en takk og dessuten inntatt som etterord et dikt av Gunnar Ekelöf. Hvert essay har et navn, for eksempel Handling, Overbevisning, osv. Forbokstaven i navnet har bestemt essayets innplassering i boken. Rekkefølgen er således tilfeldig, og for en annen gangs lesning av boken kan det betale seg å følge en annen leseplan enn den som følger av den løpende fremstilling. Forfatterens forsvar for opplegget er ikke helt overbevisende: «Den punktvise refleksion over et ord - set og overvejet for sig - har gjort det mulig at opfange tanker og følelser, som en systematisk tilgang nok havde fortrængt.» Men hva har gått tapt ved opplegget?

Boken omhandler dømmende virksomhet, slik denne typisk skjer i en domstol. Men drøftelsene har interesse også for andre rettsanvendere enn dommere, herunder for forfattere av juridiske (rettsdogmatiske) tekster. Flere av essayene behandler kjerneområder i dømmende virksomhet. Andre dreier seg mer om omstendigheter ved eller omgivelser til dømmende virksomhet. Atter andre tar for seg temaer som kan synes perifere - men ikke uinteressante - i forhold til kjernestoffet.

Forfatteren har førstehånds kjennskap til dømmende virksomhet - han har blant annet vært høyesterettsdommer i perioden 1999-2002. Mange dommere vil

Side: 265

kunne nikke gjenkjennende til de observasjoner som er gjort, og til mange av de betraktninger som fremkommer.

Av temaer som vedrører kjerneområder i dømmende virksomhet, nevner jeg: Dannelse af retten, Dissens, Dommen, Forløb, Fortællingen, Historier, Omsorg, Nøglen, Praksis, Processen, Retfærdighed, Retsfaktum, Sag, Tvivl.

Av temaer som vedrører det jeg vil kalle omstendigheter ved dømmende virksomhet, nevner jeg: Barmhjertighed (mildhet, medlidenhet), Bevægelighed, Fordomsfrihed, Fornemmelse, Glemsel, Handling, Magt, Mod, Svaghed.

Rettskilder har ingen sentral plass i fremstillingen, men de berøres under ord som Alternativer, Begreber, Bundethed.

Det kan synes å være rent personlige og subjektive synsmåter som kommer til uttrykk i essayene. Men forfatteren hevder at det er tale om en allmenngjøring: «De oplevelser og erfaringer, jeg henter mit stof fra, svarer til de vilkår, hvorunder praktisk arbejde foregår. Beskrivelsen er således ikke kun baseret på en 'individuell' oplevelse.»

Fremstillingen er - med det ståsted forfatteren har valgt - ment som et bidrag til nordisk rettsfilosofi. Men den befinner seg i en helt annen tankeverden enn de fleste fremstillinger som kalles rettsfilosofiske i Norden. Forfatteren hevder at den tradisjonelle rettsfilosofi med spørsmål som «Hva er ret» har «kørt sig selv ud på et side- spor, når det gælder den juridiske professionelle kvalifikation og dermed den juridiske uddannelse». Det sentrale mål for det praktiske rettsliv er ifølge forfatteren det «jeg sammenfattende betegner omsorg for retfærdighed», og det er spørsmål som knytter seg til dette som er interessante også filosofisk. Forfatteren presiserer at «[d]enne bog ... søger at bygge en vej, der forbinder det snævert juridiske med det alment interessante». Forfatterens «mål er at lokalisere retsfilosofien i praksis». Det gjenstår å se om forfatterens opplegg vil bli oppfattet og fulgt som et nytt hoved- spor for nordisk rettsfilosofi.