Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
Fagfellevurdert
(side 3-17)
av Arnfinn J. Andersen
Begjæret er i vår kultur tett konnotert til seksualitet, noe som skygger for at det kan romme noe «mer» - og til dels noe annet - enn seksuell lyst. Begjæret kan også ...
SammendragAbstract
Begjæret er i vår kultur tett konnotert til seksualitet, noe som skygger for at det kan romme noe «mer» – og til dels noe annet – enn seksuell lyst. Begjæret kan også romme et ønske om intimitet, om å stå noen nært, om kjærlighet som ikke handler om seksuell lyst. Basert på en del norske studier og på materiale fra vesteuropeiske samfunn søker denne artikkelen å utvikle en bedre forståelse av forholdet mellom intimitet og begjær. Hvilken betydning har vennskap og parforhold i samtiden når intimitet og nærhet er noe som søkes både i parforhold og vennskap? Hvordan påvirker dette vår forståelse av parforhold og vennskap som sosiale kategorier og hvordan vi forstår sosiale fellesskap?

From hetero-romanticism to multiple communities of desire The changed organisation of intimacy

In our culture, desire has traditionally been associated with sexual desire. This essay will argue, however, that desire has acquired a much broader meaning; desire can indicate a need for intimacy, as well as a need for contact, neither of which are necessarily sexual. Based on several Norwegian studies and other material from West European societies, this article seeks to develop a better understanding of the relationship between intimacy and desire. What is the significance of friendship and relationship at a time when intimacy and closeness are sought in interaction between both couples and friends? How does this influence our understanding of relationships between couples and friends as social categories and the way we understand the basis for social communities?

Keywords:Intimacy, friendship, relationships, sex, family

Fagfellevurdert
(side 18-39)
av Halldis Valestrand
Kartografisk retorikk eller konkrete kartleggingspraksiser? «Kartografier» og andre romlige og geografiske begreper dukker ofte opp som en slags selvinnlysende metaforer i transnasjonal kjønnsforskning. Mange bruker ordene, men de defineres og ...
SammendragAbstract
Kartografisk retorikk eller konkrete kartleggingspraksiser? «Kartografier» og andre romlige og geografiske begreper dukker ofte opp som en slags selvinnlysende metaforer i transnasjonal kjønnsforskning. Mange bruker ordene, men de defineres og diskuteres sjelden. Hvor kommer de fra? Hva slags nivåer, empirisk og metateoretisk, befinner man seg egentlig på? Og ikke minst, kan det være mulig å konstruere feministiske alternative kartografier?

Cartographies and geographies: some challenges for transnational feminist research

The use of geographical/ cartographic concepts in transnational feminist studies seems to continue and this article is a review and discussion of how such concepts, often uncritically, are transferred from geography and cartography. It argues that the route travelled by these concepts often passes through postcolonial texts and that the translation processes need to be scrutinised more than they presently appear to be. The article gives a short overview of cartography as a masculine realm, in which feminists have more recently begun to apply GIS technology in non-controlling ways, before looking at some aspects of governance and territory.

Keywords:Geographical concepts, transnational feminism, post-colonialism, feminist cartography, textual translations

Fagfellevurdert
(side 40-55)
av Siri Gerrard
Denne artikkelen handler om mobilitetspraksiser og kjønnskontrakter i mindre fiskerisamfunn i Finnmark med spesiell vekt på Skarsvåg, et av verdens nordligste fiskevær. Med utgangspunkt i en kvalitativ, diakron studie av ...
SammendragAbstract
Denne artikkelen handler om mobilitetspraksiser og kjønnskontrakter i mindre fiskerisamfunn i Finnmark med spesiell vekt på Skarsvåg, et av verdens nordligste fiskevær. Med utgangspunkt i en kvalitativ, diakron studie av handlinger og prosesser sammenligner jeg kjønnede mobile praksiser fra 1940-tallet og fram til i dag.

Mobile practices and gender contracts in fishing communities

This article addresses women’s and men’s mobile practices during two periods: from the end of 1944 to the late 1980s and from 1990 until today. The local context is fishing villages, particularly Skarsvåg in the county of Finnmark, North Norway. Mobile practices consist of out-migration, immigration and various forms of commuting, practices related to post-war reconstruction and industrialization, fishery regulations, education and centralization of institutions and people. Analytical approaches build on gender perspectives and relevant discussions in anthropology and geography. Interrelation between women’s and men’s experiences and gender contracts are emphasized. These concepts open up for an understanding of structural, material and cultural changes.

Keywords: Gender, mobile practices and mobilities, gender contracts, fishery communities, Finnmark, North Norway

Kommentar
(side 56-62)
av Siri Gerrard
Dette bidraget er inspirert av debatten Harriet Bjerrum Nielsen initierte høsten 2010 i tidsskriftet, men også av et innlegg jeg holdt i anledning Forskningsdagene 2010 og Senter for kvinne- og kjønnsforsknings arrangement ...
Sammendrag
Dette bidraget er inspirert av debatten Harriet Bjerrum Nielsen initierte høsten 2010 i tidsskriftet, men også av et innlegg jeg holdt i anledning Forskningsdagene 2010 og Senter for kvinne- og kjønnsforsknings arrangement med tittelen «Er det så naturlig – perspektiver på kultur, kjønn og biologi». Tankegangen bygger på perspektiver jeg var opptatt av i det NFR-finansierte RAMBU-prosjekt: Bærekraftig kystkultur? Et kjønnsperspektiv på områdebruk og naturressursforvaltning.

Bokessay
(side 63-66)
av Tone Schou Wetlesen
Barneomsorg får ikke alltid tilbørlig oppmerksomhet i sosiologiske samfunnsanalyser. Det er heller ikke vanlig at barnespsykologer anlegger et bredt samfunnsperspektiv på barneomsorg og på barns utvikling. Det er derfor grunn ...
Sammendrag
Barneomsorg får ikke alltid tilbørlig oppmerksomhet i sosiologiske samfunnsanalyser. Det er heller ikke vanlig at barnespsykologer anlegger et bredt samfunnsperspektiv på barneomsorg og på barns utvikling. Det er derfor grunn til å merke seg bidragene fra Göran Esping-Andersen The Incomplete Revolution (2009) og Penelope Leach Childcare Today (2009), som begge retter søkelys mot omsorgens betydning for barns leveforhold og for den sosioøkonomiske utviklingen i den vestlige del av verden.

Redaksjonelt
(side 79)
  • ISSN Online: 1891-1781
  • ISSN Print: 0809-6341
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon