Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 266)
av Hilde Danielsen
(side 267-273)
av Eirinn Larsen og Gro Hagemann
Fagfellevurdert
(side 274-289)
av Hege Roll-Hansen
Denne artikkelen tar utgangspunkt i at samfunnsstatistikken ikke kan sees som en nøytral avbildning av et lands befolkning, men som en komplisert kunnskapsproduserende praksis. Statistikernes vanskeligheter med å kategorisere informasjonen ...
SammendragAbstract
Denne artikkelen tar utgangspunkt i at samfunnsstatistikken ikke kan sees som en nøytral avbildning av et lands befolkning, men som en komplisert kunnskapsproduserende praksis. Statistikernes vanskeligheter med å kategorisere informasjonen om husarbeid og kvinners arbeid blir brukt til å problematisere brytninger mellom et familie- og et individprinsipp i befolkningsstatistikken. Roll-Hansen argumenterer for at et kjønnet familieprinsipp la viktige premisser for statistikkens bilde av befolkningen, samtidig som den individorienterte markedstenkningen ble stadig mer dominerende for samfunnsforståelsen.

Gender, statistics and politics Housework and the occupied population in the Norwegian census (1920–1940)

This article deals with the development of the Norwegian census in the inter-war period, with respect to how the statistical system collected and processed information concerning married women and their work. In the 1920s and 30s the census formed an important part of the social infrastructure, providing essential information for political planning and government. The compilation, processing and presentation of demographic facts should not be considered as a neutral process, but as a complex practice of producing social knowledge. A main contention of the article is that a family principle was used to structure the tables of population statistics and that the influence of this principle increased throughout the period. This result challenges a common assumption in the history of statistics, that by the beginning of the 20th century the national censuses were structured according to a principle of the individual. The proposed «gendered logic» of population statistics is discussed in connection with several important political issues in the fields of welfare and gender politics.

Keywords: housework, census, gender, occupied population, family principle, principle of the individual, welfare state

Fagfellevurdert
(side 290-310)
av Gro Hagemann
I noen viktige tiår midt på 1900-tallet sto kjøkkenet sentralt i den offentlige interessen for modernisering av det norske samfunnet. Pådrivere var husstellekspertene, men også en rekke andre ekspertgrupper og ...
SammendragAbstract
I noen viktige tiår midt på 1900-tallet sto kjøkkenet sentralt i den offentlige interessen for modernisering av det norske samfunnet. Pådrivere var husstellekspertene, men også en rekke andre ekspertgrupper og entreprenører som så det nye kjøkkenet som en mulighetenes arena og en forutsetning for en moderne og tidsriktig levemåte. Hvordan skal vi forstå den omfattende rasjonaliseringen som ble iverksatt på kjøkkenfeltet i tiårene midt på 1900-tallet?

The kitchen as a societal project

This article analyses interest in kitchen modernisation in order to understand the knowledge, motivation and expectations driving mid-20th century kitchen entrepreneurs. During the decades before and after World War II, and across political divisions, professional boundaries and social status, modernised kitchens appear to have been regarded as a crucial element in the making of a modern society. There seems to have been a common understanding that the kitchen had to be transformed and the housework relieved in order to secure future prosperity and well-being. Kitchen interiors had to be completely renewed, electric household equipment purchased, and working methods altered. A considerable number of experts and entrepreneurs with varying competence and interest took part in this process. However, it was not a unified process pursuing common goals. Even if modernity was the common language of the time and some fields of knowledge were more powerful than others, different projects of modernisation were definitely involved. Dissimilar discourses were in play from one expert group to another, sometimes with a mutually reinforcing or weakening effect. Although the conventional gender division of labour was hardly ever contested and the kitchen was regarded as a female zone, modernisation projects were definitely happening.

Keywords:

gender, consumer society, history, housework, kitchen, marketing, interior architecture, postwar period

Fagfellevurdert
(side 311-331)
av Anne Marit Myrstad
Husmorfilmene var del av rene opplysnings- og opplæringskampanjen overfor norske husmødre i tiårene etter 2. verdenskrig. Dette var en reklamegenre som med vekt på så vel informasjon som underholdning trakk husmødre ...
SammendragAbstract
Husmorfilmene var del av rene opplysnings- og opplæringskampanjen overfor norske husmødre i tiårene etter 2. verdenskrig. Dette var en reklamegenre som med vekt på så vel informasjon som underholdning trakk husmødre til kinosalene fra 1953 til 1972. Humoren i disse filmene skiller seg ut innenfor den alt overveiende seriøse og informasjonsorinterte kampanjen overfor husmødrene. Med sementeringa og avviklinga av husmortida som bakteppe drøftes hva som over tid gjøres narr av i Husmorfilmens humor.

Stupid men and bad women. What housewives were given to laugh at in the Norwegian «Housewife films»

From 1953 until 1972, Norwegian housewives were invited to local cinemas to watch «Housewife films». These hour-long films were collections of several, relatively long, educational commercials, supplemented with entertainment breaks. The commercials concerned objects and methods that promised to improve housework tasks, and thus served to tighten the bond between housework and woman. In the entertainment breaks, however, the ambiguities and incoherencies in this gendered discourse of housework are questioned. This article focuses on this invitation to women’s laughter. The main topics that the housewives were invited to laugh at, are discussed and an understanding of humour as an’ inverted image’ is used to reveal inconsistencies in the discourses of ‘the serious world’ (Mulkay 1988:212). While a man making a mess in the kitchen is a dominant theme of humour in the early phase, critic of women’s ‘failures’, for instance excessive shopping, evaporates as the object of laughter in the sixties. Changes in the objects of humour over time are thus identified and tentatively related to cultural changes in general.

Keywords: housewife, commercials, humour, discourse, women’s laughter, male comedian, 1950s and 1960s, women’s history

Fagfellevurdert
(side 333-347)
av Øystein Gullvåg Holter
Den store husholdsarbeidsdebatten fra omtrent 1975 til 1985 som ble kalt «the international domestic labour debate» er tema for denne artikkelen. Dette var en debatt, særlig i akademiske og venstreradikale sirkler, som ...
SammendragAbstract
Den store husholdsarbeidsdebatten fra omtrent 1975 til 1985 som ble kalt «the international domestic labour debate» er tema for denne artikkelen. Dette var en debatt, særlig i akademiske og venstreradikale sirkler, som startet med spørsmålet om husmødres stilling og utviklet seg til en diskusjon om husholdsarbeid, økonomi og utbytting, og hvorvidt husholdsarbeid kunne forklare kvinneundertrykking. Dersom kapitalismen var kjønnsblind, hvordan kunne det da ha seg at den i praksis var så kjønnet? Debatten påvirket feministisk bevissthet og teoriutvikling, og har relevans også i dag.

The great Domestic Labour Debate, 1975–1985

This paper describes the international Domestic Labour Debate in the 1970s and 80s, involving feminists, Marxists and liberal economists, and highlights Norwegian contributions to the debate. It argues that the debate did not solve the puzzle of a presumably gender-blind capitalism that nevertheless operates in deeply gendered ways, nor did it manage to uncover the «basic code» behind the oppression of women. Yet it succeeded in dismantling the naturalized conception of domestic work and paved the way for feminist theory and research. In view of recent research showing the persistence of material and economic barriers to gender equality, knowledge of the Domestic Labour Debate remains important.

Keywords:

domestic labour, housework, breadwinner role, Marxism and feminism, gender, exploitation

Fagfellevurdert
(side 349-365)
av Helene Aarseth
Flere tiår etter husmorfamiliens død befinner husarbeidet seg i en slags limbotilstand. Det er et åpent spørsmål om utviklingen vil gå i retning av et kjønnsnøytralt familieansvar, en kulturell revitalisering ...
SammendragAbstract
Flere tiår etter husmorfamiliens død befinner husarbeidet seg i en slags limbotilstand. Det er et åpent spørsmål om utviklingen vil gå i retning av et kjønnsnøytralt familieansvar, en kulturell revitalisering av den kvinnelige hjemskaperen og/eller en gjeninnføring av tjenerskapet. Denne artikkelen diskuterer utfordringer og muligheter med utgangspunkt i en studie av heteroseksuelle par som forsøker å realisere det første alternativet.

Housework in limbo? Emotional investments in the post female homemaker family

Several decades after the decline of the homemaker-breadwinner family, women still identify with and invest in the practices and imaginaries of the female homemaker. These persistent emotional investments in housework and mothering are the object of this article. Feminist researchers tend to view these emotional investments as a problem. Changes in the gender division of work would require an increase in reflexivity and a rejection of deep-seated meanings and motivations related to homemaking. Drawing on an in-depth longitudinal narrative interview study of gender-equal, dual career couples, the article argues against this claim. Reflexive change does not necessarily require that personal meaning and emotional investments related to housework are rejected. In the place of reflexive distance, I depict a reflexive refiguration of these meanings. By way of this refiguration, the «feeling for homemaking» could be liberated from a gendered imaginary and replaced by de-gendered motivations. However, the same refiguration could also be a source of rationalization and disregard towards certain parts of homemaking in the post homemaker family, thus paving the way for increased outsourcing.

Keywords:

housework, dual career families, gender equality, female homemaker, reflexivity, reflexive change

Fagfellevurdert
(side 366-375)
av Runar Døving og Ingun Grimstad Klepp
Dette essayet maner grensene for husarbeidet fram i lyset og Runar Døving og Ingun Grimstad Klepp ser på ulike typer av skam knyttet til det.
Sammendrag

Dette essayet maner grensene for husarbeidet fram i lyset og Runar Døving og Ingun Grimstad Klepp ser på ulike typer av skam knyttet til det.

Fagfellevurdert
(side 377-392)
av Kristin Alsos og Line Eldring
Etter EUs østutvidelse i 2004 har et stort antall polske kvinner kommet til Norge for å arbeide, mange med rengjøring i private hushold. Til tross for at regjeringen har iverksatt en ...
SammendragAbstract
Etter EUs østutvidelse i 2004 har et stort antall polske kvinner kommet til Norge for å arbeide, mange med rengjøring i private hushold. Til tross for at regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å beskytte østeuropeiske arbeidstakere mot sosial dumping, synes det som få av tiltakene er innrettet mot, eller treffer de polske hushjelpene. Hovedspørsmålet i denne artikkelen er hvordan de norske reguleringene for betalt husarbeid i private hjem har utviklet seg over tid, hvordan de virker, og hva som er mulige forklaringer på at de eventuelt ikke fungerer. Artikkelen er basert på dokumentanalyse samt en survey og intervjuundersøkelse gjennomført blant polakker i Oslo-området i 2006 og 2009.

Migrant domestic work – beyond regulation regimes?

The topic of this article is the regulatory framework for paid domestic work and services, and the conditions for those who carry out this work. While in the past housemaids came from the rural areas of Norway, today’s domestic workers tend to be migrants. In the article we look closer at the regulatory framework for domestic workers with regard to wages and working conditions, and the current situation for domestic workers in Norway. We focus particularly on migrant domestic workers from Poland – both with regard to the regulatory framework and their actual wage and working conditions. In view of legal developments in Norway during the last century, we discuss the viability of today’s regulatory regime for paid domestic work. The analysis presented in the article is based on studies of legal documents and other relevant texts, data from the «Polonia» survey and qualitative interviews with Polish domestic workers.

Keywords:

migrant workers, domestic work, pay, working conditions, regulatory framework, minimum wage

(side 394-404)
av Kari Wærness
Øverst i min bokhylle på kontoret står seks bøker ved siden av hverandre, som alle handler om husmødre og husholdsarbeid: De er skrevet i årene mellom 1965 og 1978 og alle var ...
Sammendrag
Øverst i min bokhylle på kontoret står seks bøker ved siden av hverandre, som alle handler om husmødre og husholdsarbeid: De er skrevet i årene mellom 1965 og 1978 og alle var viktige for meg i mine første år som kvinneforsker. Nettopp i disse årene ble kvinnebevegelsen en ideologisk kraft i den vestlige verden, og «forsørger-og-husmor»-familien gikk fra å være den alt dominerende familieformen, både ideologisk og faktisk, til å bli definert av mange som en av de største hindringene for kvinnefrigjøring og likestilling mellom menn og kvinner.

Kommentar
(side 405-411)
av Kari Jegerstedt
Framveksten av «kjønnsforskning» som eget fagfelt kan ikke tenkes uavhengig av poststrukturalismen, hevder Kari Jegerstedt. Men det som en gang var viktige teoretiske problemstillinger, tjener i dag status quo. Hun ...
Sammendrag
Framveksten av «kjønnsforskning» som eget fagfelt kan ikke tenkes uavhengig av poststrukturalismen, hevder Kari Jegerstedt. Men det som en gang var viktige teoretiske problemstillinger, tjener i dag status quo. Hun argumenterer for at kjønnsforskninga trenger å revitalisere sine egne grunnlagsproblemer, som spørsmålet «hva er kjønn?», og ikke først og fremst nye teorier.

(side 412-419)
av Janne Bromseth
Janne Bromseth gir et queerfeministisk bidrag til debatten om kjønnsforskningen etter poststrukturalismen.
Sammendrag
Janne Bromseth gir et queerfeministisk bidrag til debatten om kjønnsforskningen etter poststrukturalismen.

  • ISSN Online: 1891-1781
  • ISSN Print: 0809-6341
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon