Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 250-252)
Fagfellevurdert
(side 253-275)
av Åse Røthing, og Stine Helena Bang Svendsen og Wencke Mühleisen,
Hvilke seksualitetsforståelser settes eksplisitt og implisitt i spill i norske innvandringsreguleringer? Hvordan anvendes disse diskursene i dette maktfeltet, og hvordan konstrueres det norske seksuelle medborgerskapet? I denne artikkelen undersøker Wencke ...
SammendragAbstract

Hvilke seksualitetsforståelser settes eksplisitt og implisitt i spill i norske innvandringsreguleringer? Hvordan anvendes disse diskursene i dette maktfeltet, og hvordan konstrueres det norske seksuelle medborgerskapet? I denne artikkelen undersøker Wencke Mühleisen, Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen hvordan ulike seksualitetsforståelser fungerer både inkluderende, ekskluderende og normaliserende i norsk politikk, spesielt i forhold til familiepolitikk og innvandringsregulering.

The borders of sexuality. Norwegian conceptions of sexuality in family- and immigrationpolicy

What are the roles of conceptions of sexuality in the political production of citizenship? In this article we consider how Norwegian sexual politics, in a broad sense, contributes to integration and exclusion concerning citizenship. Based on the Government-initiated course for first-time parents, Living together, and policy documents concerning pro forma marriage and asylum applications on the grounds of homosexuality, we discuss how gendered and racialised conceptions of sexuality come into play in constructions of normative «Norwegian sexuality», as well as its «Others». Finally, we argue that certain understandings of sexuality are employed in the construction of Norwegian nationality in these processes of inclusion and exclusion. .

Keywords:citizenship, sexuality, pro forma marriage, couple counselling, immigration, sexual orientation, refugees.

Fagfellevurdert
(side 276-294)
av Guro Korsnes Kristensen
Dagens norske kvinner forventes å føde i gjennomsnitt 1,9 barn. Innvandrere har litt andre reproduksjonsmønstre enn befolkningen forøvrig. I denne artikkelen undersøker Guro Korsnes Kristensen hvordan disse forskjellene omtales i norsk ...
SammendragAbstract

Dagens norske kvinner forventes å føde i gjennomsnitt 1,9 barn. Innvandrere har litt andre reproduksjonsmønstre enn befolkningen forøvrig. I denne artikkelen undersøker Guro Korsnes Kristensen hvordan disse forskjellene omtales i norsk offentlighet i dag, og om det i beskrivelser av reproduksjonspraksiser kan identifiseres konstruksjoner av et «norsk» fellesskap, og utgrensing, rangering og hierarkisering av eventuelle andre «ikke-norske».

A full dozen or two-child families? Immigrant birth rates in Norwegian public discourse

Today’s Norwegian women give birth to an average of 1.9 children. Immigrants have slightly different reproductive patterns from the general population. This article examines how these differences are addressed in Norwegian public life. I argue that it is possible to identify constructions of a «Norwegian» community, and potential exclusion, ranking and hierarchization in relation to it in public discourses on reproduction.

Keywords:Nation, immigration, reproduction, gender equality, public discourse, post colonialism.

Fagfellevurdert
(side 295-308)
av Catrin Lundström
I denna artikel låter Catrin Lundström ett svenskt sexualitetsideal möta föreställningar om ras, etnicitet och klass genom intervjuer med unga kvinnor med bakgrund i Latinamerika. Medan de unga kvinnorna exkluderas ...
SammendragAbstract

I denna artikel låter Catrin Lundström ett svenskt sexualitetsideal möta föreställningar om ras, etnicitet och klass genom intervjuer med unga kvinnor med bakgrund i Latinamerika. Medan de unga kvinnorna exkluderas ur den svenska nationella berättelsen om vithet kan de konstituera sig som svenska genom att knyta an till idéer om sexuell frigjordhet. Men dessa sexuella distinktioner är sammanflätade med koloniala diskurser om ras och klass som drar upp gränser för det respektabla och det icke-respektabla.

White respectability. The Swedish nation’s gender symbolism and young women’s cultural practices

This article engages with social and cultural constructions of Swedishness from a perspective that highlights the intersections of gender, sexuality and race. It argues that racialised discourses around heterosexuality constitute an important aspect of the notion of the nation and its boundaries of belonging. Empirically, the study is based on interviews with 29 young women of Latin American descent, born and/or raised in Sweden. By considering ideas of nation, race, gender and sexuality as being intertwined, complex processes of inclusion and exclusion are illuminated. While the young women experience exclusion from the Swedish narrative of whiteness, they define themselves as Swedes by culturally associating with sexual liberty: a central part of the idea of «a Swedish sexuality». In this way, they simultaneously distance themselves from virginity or abstinence, a practice associated with young Muslim women, and in a broader sense, with the notion of «immigrants». Since non-white women are not defined as symbolic to the nation in the same way as white women are, however, it is argued that they, as young Latin women, do not embody Swedishness and the kind of respectability inherited in the construction of whiteness. Thus, by exploring national identity through interconnected practices, the article argues that the often discussed and criticized dichotomy of «Swedes» and «immigrants» appears even more complex when gender and sexuality are introduced into the analysis.

Keywords:Sweden, national belonging, racialisation, sexuality, whiteness, femininity, respectability, young women.

Fagfellevurdert
(side 310-329)
av Maria Bäckman
Varför trodde killarna i klassen att Josephine var lätt att få omkull? Och varför var det så viktigt för Bodil att klargöra att hon minsann inte var någon «bimbo»? I ...
SammendragAbstract

Varför trodde killarna i klassen att Josephine var lätt att få omkull? Och varför var det så viktigt för Bodil att klargöra att hon minsann inte var någon «bimbo»? I den här artikeln av Maria Bäckman möter vi den «svenska tjejen» som en symbol för sexuell tillgänglighet och bristande respektabilitet. Fokus ligger på hur kvinnlig blondhet, vithet och svenskhet knyts till föreställningar om lössläppt sexualitet. Härigenom problematiseras också de subjektspositioner som uppbärs och intas av ett antal tjejer från en svenskgles eller invandrartät förort utanför Stockholm. Utgångspunkten är ett längre etnografiskt fältarbete och diskussionen inbegriper frågor om lokal svenskhet, föreställda gemenskaper och vit respektabilitet.

Swedishness on the fringes – a concept of fellowship

The subject of the article is the «Swedish girl» as a representation of sexual availability and lack of respectability. It uses a lengthy ethnographic fieldwork in a multi-ethnic suburb of Stockholm to pose questions about local Swedishness, imagined communities and white respectability.Several researchers have highlighted how «Swedishness» tends to be a normality that is so uncontested that it cannot even be seen. Likewise, it is often pointed out that it is the majority society’s self-perception that is associated with the normal and the ideal. This article suggests that there are also contexts that express something else: where the dominance relations are not very clear. In some cases the «Swedish» can be just as remarkable, visible and deviating as the «non-Swedish».

 A number of examples underline the general ambivalence that surrounds «local talk» about both sexuality and Swedishness. On the one hand, sexuality is a field where indicating distance from the emancipated or loose-living «Swedish girl» can be strategic. On the other hand, an active sexuality can also be an indication that you are emancipated, modern and equal. What complicates the situation of Swedish young people even further is that Swedes also symbolise the suburb’s «alien other». Or, to use Zygmunt Bauman’s formulation, that it is possible to regard them as «strangers within».

 The article is an adaptation of the author’s recently published work, Miljonsvennar. Omstridda platser och identiteter (Million Programme Ethnic Swedes. Disputed places and identities.), Bäckman 2009.

Keywords: Sweden, sexuality, imagined communities, racialisation, whiteness, strangers within.

Kommentar
(side 330-342)
av Helga Eggebø og Mari Teigen
Familiepolitikk og kvinners rettigheter i familierettslig sammenheng er helt sentrale temaer i diskusjoner om integrasjon og statlig intervensjon. Hvilke former for statlig intervensjon forekommer i dag, og hvilke integreringsfremmende hensikter ...
Bokessay
(side 343-349)
av May-Len Skilbrei
De siste årene har det vokst fram bekymring for at minoritetsungdom i de svenske forstedene skal utvikle seg til «tapere» og/eller «tikkende bomber», i skvis mellom det «svenske» samfunnet ...
Bokanmeldelse
(side 353-356)
av Torjer A. Olsen
Universitetsforlaget, Oslo 2009
(side 357)
  • ISSN Online: 1891-1781
  • ISSN Print: 0809-6341
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon