Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 115)
av Aksel Tjora
Artikler
Fagfellevurdert
(side 117-137)
av Grete Larsen og Anne Lise Ellingsæter
Hensikten med denne eksplorerende studien av sju samværsmødre er tosidig: Å bidra til mer empirisk kunnskap om en lite belyst gruppe, og samtidig studere hvordan disse mødrenes refleksjoner kan kaste ...
SammendragAbstract
Hensikten med denne eksplorerende studien av sju samværsmødre er tosidig: Å bidra til mer empirisk kunnskap om en lite belyst gruppe, og samtidig studere hvordan disse mødrenes refleksjoner kan kaste lys over samtidens herskende foreldrediskurser. Vi finner at statusen som samværsmor legitimeres med skilsmissediskursen om «barnets beste». Men en betingelse for ordningen er fedrenes nære omsorg for barna før bruddet, og mødrenes anerkjennelse av fedrene som kompetente omsorgspersoner. Strategien for utøvelse av moderskapet er å gjøre samværet med barna så hverdagslig som mulig, og å utforme et intensivt moderskap innen disse rammene. For å unngå å bli stemplet som «dårlig mor», viser mødrene til at de har satt barnets beste foran egne behov.

Nøkkelord: samværsmødre, barnets beste, omsorgsfedre, normaliseringsstrategier, stigma

Non-resident motherhood

This explorative study of seven Norwegian non-resident mothers finds that reasons given for being a non-resident mother are tied to the discourse about the ‘best interests of the child’ after divorce. A caring father-child relationship before the break-up and mothers’ acknowledgement of fathers as competent carers are preconditions for the arrangement, however. Making the time with their children similar to ordinary everyday life is the strategy of their motherhood practices. To avoid stigma as ‘bad’ mothers, they display narratives of putting the ‘best interests of the child’ above their own needs. Influences from contemporary parenthood discourses on mothers’ reflections are also discussed.

Keywords: best interest of the child, caring fathers, non-resident motherhood, normalising strategies, stigma

Fagfellevurdert
(side 138-159)
av Hans Erik Næss
Tidligere forskning på motorsportkulturer viser vanligvis et enhetlig bilde: en gruppe unge arbeiderklassemenn der aksepten av sosial eksklusjon blir en del av subkulturens tilblivelsesgrunn. På grunnlag av en studie av ...
SammendragAbstract
Tidligere forskning på motorsportkulturer viser vanligvis et enhetlig bilde: en gruppe unge arbeiderklassemenn der aksepten av sosial eksklusjon blir en del av subkulturens tilblivelsesgrunn. På grunnlag av en studie av FIA World Rally Championship (WRC), argumenteres det i denne artikkelen for at rallykulturen utgjør et mer mangfoldig miljø. Med etnografisk materiale fra Rally Finland 2010 argumenteres det for at rallykulturen er sammensatt på grunnlag av ideer om «forestilt likhet», der narrativt engasjement er en nøkkel til gruppeintegrasjon. Konklusjonen er ikke at klassebakgrunn eller subkultur er fraværende som forklaringsfaktorer for kulturforståelse, men at hovedkriteriet for inkludering i rallykulturen er en ærlig interesse for sporten.

Nøkkelord: fellesskap, motorsport, rally, etnografi, narrative.

Rally Culture. A Sociological Analysis of a Motorsport Community

Former research on motorsport cultures habitually portrays one image: young working-class males as members of subcultures who conform to social exclusion. Against the backdrop of a study of FIA World Rally Championship (WRC), it is argued in this article with ethnographic fieldwork from Rally Finland 2010 that the rally culture is different as it is a more diverse community. Rather than class or subculture it is composed by ideas of «imagined sameness» where narrative engagement is one key to group integration. The conclusion is that the main criterion for inclusion is honest interest for the sport.

Keywords: culture, community, ethnography, motorsport, narrative

Fagfellevurdert
(side 160-182)
av Ole Jacob Thomassen
Artikkelen beskriver noen forskningstradisjoner som dominerer i norsk arbeidslivsforskning: en epidemiologisk, en akademisk-kritisk og en politisert forskningstradisjon. Jeg argumenterer for at disse tradisjonene tenderer mot å være av intern ...
SammendragAbstract
Artikkelen beskriver noen forskningstradisjoner som dominerer i norsk arbeidslivsforskning: en epidemiologisk, en akademisk-kritisk og en politisert forskningstradisjon. Jeg argumenterer for at disse tradisjonene tenderer mot å være av intern-akademisk interesse og/eller at de ikke er systemkritiske. Burawoys begrep om en offentlig sosiologi brukes som utgangspunkt for å beskrive momenter i et komplementært arbeidslivsforskningsperspektiv. En «offentlig arbeidslivsforskning» er refleksiv, rettet mot et publikum utenfor akademia og offensivt rettet mot systemkritikk. Perspektivet innebærer å integrere og transcendere innsikter fra disse diskursene. Avslutningsvis beskriver jeg noen kontroverser som oppstår i kjølvannet av New Public Management som organiseringsparadigme. Dette illustrerer et forskningsområde som trenger en mer refleksiv systemkritisk tilnærming, i tråd med det jeg kaller en offentlig arbeidslivskunnskap.

Nøkkelord: Arbeidslivsforskning, offentlig sosiologi.

Time for a shift towards a «public sociology» in Norwegian work life research?

This article examines some of the dominant research approaches within Norwegian work life research: an epidemiological tradition, an academic-critical tradition and a research tradition influenced by politics. The problem is that these either tend to operate within the intra-academic field and/or fail to pose system-critique. The concept of public work life research, inspired by Burawoy’s concept of public sociology, is introduced as a complementary work life research approach. This is characterized by being reflexive, applicable and offensive towards systemic conditions. Finally, controversies arising within public sector organizations characterized by New Public Management exemplify some of the relevancies of this perspective.

Keywords: Working-Life Research, Public Sociology

  • ISSN Online: 1504-2928
  • ISSN Print: 0804-0486
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon