Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Skatterett i 25 år

Det heftet av Skatterett du holder i hånden er nr. 100 siden tidsskriftet utkom første gang tidlig i 1982. «Dermed er ‘Skatterett’ i gang. Vi håper mange vil ha glede av det!» Slik avsluttet Ole Gjems-Onstad den første leder-artikkelen. Vi gjentar ønsket idet vi ser tilbake gjennom årgangene: Vi håper mange har hatt glede – og nytte – av det.

I løpet av disse 25 årene har det norske næringslivet gått gjennom store forandringer. Ikke bare norsk skipsfart og enkelte eksportnæringer er blitt «internasjonale», men de fleste næringsområder utenom primær-næringene er åpnet for konkurranse med utlandet og grensekryssende investeringer. Ved å vandre gjennom Skatteretts årganger kan man se hvordan denne utviklingen også reflekteres i skatteretten.

Men slett ikke alle store forandringer i norsk skatterett er utløst av internasjonaliseringen. Det norske skattesystemet ved begynnelsen av 1980-årene hadde store svakheter bl.a. på grunn av hull og kreditter i skattegrunnlagene, dvs. smale grunnlag og høye satser, ikke minst høye progressive satser i personbeskatningen. Skattekommisjonen for reformer i personbeskatningen var det første store reformtiltaket i denne perioden, som bl.a. ledet til bruttoskatt på personinntekt som senere nødvendiggjorde delingsmodellen. Skattereformen ved 1990-tallets begynnelse har mange i friskt minne, og nå nylig, skattereformen av 2004–2006. Inngåelsen av EØS-avtalen i 1994, som år senere har vist seg å være en viktig historisk skatterettslig milepæl, har medført omkalfatringer, føringer og bindinger for norsk skatterettsutvikling som vi ennå ikke ser det fulle omfanget av.

Når Skatterett nå går videre inn i fremtiden kan man leke seg med tanker om hvordan vårt skattesystem vil se ut om nye 25 år. Det vet selvsagt -ingen, men vi vil trolig se store forandringer i internasjonal selskapsbeskatning; Kan internasjonal deling av skattegrunnlag etter armlengdeprinsippet overleve en stadig mer sammenvevd prosess for utvikling og utnyttelse av teknologi og tilvirkning av produkter og tjenester? Hvor stor betydning vil miljøavgifter kunne få som virkemiddel for å stoppe ødeleggelsen av menneskehetens betingelser for stabil bosetting og økonomisk virksomhet og utvikling?

Hvis Skatterett har overlevd som tidsskrift etter ytterligere tiår med informasjonsteknologiske forandringer, kan lesere i 2032 følge denne utviklingen ved å se tilbake gjennom spennende, informative og interessante artikler til der vi står nå, og videre tilbake til 1982 som da vil fortone seg som en fjern tid i et for lengst svunnet hundreår.

Vær med på ferden. Skriv og les i Skatterett.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon