Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Roar Hoff
Tema: Pensjoner
(side 3-10)
av Jan Otto Risebrobakken
Pensjonsreformen som innføres 1. januar 2011 gir et mer individualisert pensjonssystem med flere valgmuligheter for den enkelte. Ulike valg vi tar når det gjelder yrkesdeltakelse og tidspunkt for uttak av pensjon kan ...
Sammendrag
Pensjonsreformen som innføres 1. januar 2011 gir et mer individualisert pensjonssystem med flere valgmuligheter for den enkelte. Ulike valg vi tar når det gjelder yrkesdeltakelse og tidspunkt for uttak av pensjon kan få betydelige konsekvenser for pensjonsytelsene. Unge arbeidstakere må belage seg på et langt yrkesliv for å oppnå samme pensjon som sine eldre kolleger.

(side 11-18)
av Lise Ljungmann Haugen
Banklovkommisjonen overleverte sin utredning nr. 23, NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I til Finansdepartementet 5. mai 2010. Utredningen ble avgitt som følge av Finansdepartementets brev av 7. juli 2009 der Banklovkommisjonen ble bedt om å utrede ...
Sammendrag
Banklovkommisjonen overleverte sin utredning nr. 23, NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I til Finansdepartementet 5. mai 2010. Utredningen ble avgitt som følge av Finansdepartementets brev av 7. juli 2009 der Banklovkommisjonen ble bedt om å utrede og foreslå endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og eventuelt lov om individuelle pensjonsordninger (pensjonslovene). Dette for å tilpasse disse lovene til de nye bestemmelsene om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygdloven som trer i kraft 1. januar 2011.

(side 19-27)
av Pål S. Lillevold
Vi kan snart markere 10-årsjubileet for en grunnleggende reform av tjenestepensjonssystemet for privat sektor som trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2001. På 10-årsdagen iverksettes reformert alderspensjon i folketrygden og ...
Sammendrag
Vi kan snart markere 10-årsjubileet for en grunnleggende reform av tjenestepensjonssystemet for privat sektor som trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2001. På 10-årsdagen iverksettes reformert alderspensjon i folketrygden og ny AFP-ordning for privat sektor, og tjenestepensjonene må tilpasses dette nye pensjonslandskapet.

(side 29-36)
av Bjørn Hamre
Ny AFP i privat sektor ble avtalt i lønnsoppgjøret i april 2008. Etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet konkretiserte og presiserte reglene i en proposisjon som regjeringen la fram i oktober 2009, vedtok ...
Sammendrag
Ny AFP i privat sektor ble avtalt i lønnsoppgjøret i april 2008. Etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet konkretiserte og presiserte reglene i en proposisjon som regjeringen la fram i oktober 2009, vedtok Stortinget lovforslaget i februar i år med virkning fra 2011. Det er kun AFP i privat sektor som endres ved årsskiftet. I offentlig sektor beholdes dagens regelverk med enkelte tilpasninger til den nye alderspensjonen i folketrygden. AFP fungerer i dag som en tidligpensjonsordning med pensjonsutbetaling i aldersintervallet 62 til 67 år. Ordningen er tilpasset gjeldende folketrygd med alderspensjon fra 67 år. Når pensjonsreformen trer i kraft fra kommende årsskifte kan man ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år. Ny AFP i privat sektor er utformet som et livsvarig tillegg til den fleksible alderspensjonen, og tillegget vil øke jo senere man starter uttaket. Man vil fritt kunne kombinere slik AFP med arbeidsinntekt uten avkortning i pensjonen – i motsetning til AFP i offentlig sektor. Denne artikkelen beskriver i fortsettelsen ulike sider ved regelverket for AFP i privat sektor.

(side 37-45)
av Thor-Arne Wullum
Den 7. april 2010 avsa Høyesterett dom i sak som gjaldt spørsmålet om arbeidsgiver er berettiget til ensidig å endre ansattes pensjonsordning fra ytelsesbasert til innskuddsbasert. Dommen fastsetter at arbeidsgiver som utgangspunkt ...
Sammendrag
Den 7. april 2010 avsa Høyesterett dom i sak som gjaldt spørsmålet om arbeidsgiver er berettiget til ensidig å endre ansattes pensjonsordning fra ytelsesbasert til innskuddsbasert. Dommen fastsetter at arbeidsgiver som utgangspunkt ensidig kan endre sin pensjonsordning, likevel slik at det kan foreligge omstendigheter i det enkelte tilfelle som gjør at arbeidsgiver er avskåret fra å gjøre en slik endring. Om det foreligger slike omstendigheter beror på en konkret helhetsvurdering.

(side 47-55)
av Ole M. Sørlie
Et økende antall bedrifter har siden innføring av innskuddspensjon i 2001 valgt overgang fra ytelses- til innskuddspensjon. Innskuddspensjon er i dag dominerende som tjenestepensjonsordning og omfatter om lag 930.000 arbeidstakere. Pensjonsreformen og ...
Sammendrag
Et økende antall bedrifter har siden innføring av innskuddspensjon i 2001 valgt overgang fra ytelses- til innskuddspensjon. Innskuddspensjon er i dag dominerende som tjenestepensjonsordning og omfatter om lag 930.000 arbeidstakere. Pensjonsreformen og bebudede regelverksendringer kan bidra til å forsterke trenden.

(side 57-63)
av Mikkel A. Berg
Fripoliser er nå den største private pensjonsspareformen i Norge med ca. 130 milliarder kroner fordelt på mer 900 000 avtaler. I dag er det slik at det du som privatansatt til slutt får ...
Sammendrag
Fripoliser er nå den største private pensjonsspareformen i Norge med ca. 130 milliarder kroner fordelt på mer 900 000 avtaler. I dag er det slik at det du som privatansatt til slutt får i tjenestepensjon, er summen av dine fripoliser pluss det du eventuelt får fra siste arbeidsgiver. Dersom pensjonen du får utbetalt ikke har fulgt inflasjonsveksten i spareperioden, har du lidd et kjøpekraftstap. Derfor er fripoliser langt viktigere enn du tror.

Andre artikler
(side 65-74)
av Petter Saghaug, Vegar Strand og Erik Vea
Artikkelen rapporterer resultatene fra en survey om internprising foretatt i 2009 blant de 300 største selskapene i Norge. Resultatene viser at selskapene i stor grad benytter kostnadsbaserte internpriser, noe som ikke er ...
Sammendrag
Artikkelen rapporterer resultatene fra en survey om internprising foretatt i 2009 blant de 300 største selskapene i Norge. Resultatene viser at selskapene i stor grad benytter kostnadsbaserte internpriser, noe som ikke er i samsvar med teoriens anbefaling av markedspriser. Resultatene forklares ikke ved manglende mulighet til å identifisere markedspriser.

(side 75-82)
av Patrick Verde, Yngve Dahle og Sjur Dagestad
Vårt interessefelt er innovasjoner og strategier for vekst. Den grunnleggende forutsetning for vekst er at innovasjonen kan utvikles i et skalerbart forretningskonsept. Variasjon i skaleringsmuligheter utvikles med konkurransegrunnlag. Skalerbarhet forbindes ...
Sammendrag
Vårt interessefelt er innovasjoner og strategier for vekst. Den grunnleggende forutsetning for vekst er at innovasjonen kan utvikles i et skalerbart forretningskonsept. Variasjon i skaleringsmuligheter utvikles med konkurransegrunnlag. Skalerbarhet forbindes gjerne med industrialiseringen – som masseproduksjon på basis av en prototyp. Med utvikling av teknologi og infrastruktur for kommunikasjon har det vokst frem nye muligheter – nå sist med utbredelsen av internett. I det følgende vil vi se på forskjellige muligheter for skalerbarhet og deretter gå inn på mulighetene i skalerbarhet av tjenester som kom med internett. Vi vil især peke på mulighetene som ligger i nettsamfunn. Til slutt vil vi kort berøre samspillet mellom skalerbarhet og konkurranse som igjen fører til at skalerbarhetseffekten tapes.

  • ISSN Online: 1504-2871
  • ISSN Print: 1501-0074
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon