Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
Artikler
Fagfellevurdert
(side 3-23)
av Eva-Therese Grøttum og Toril Aalberg
I de siste tiårene har mediene blitt hovedscenen for politisk informasjon og debatt. Det har funnet sted en markant økning i antall mediekanaler, nyhetssendinger og artikler om politikk. Men hvor ...
SammendragAbstract
I de siste tiårene har mediene blitt hovedscenen for politisk informasjon og debatt. Det har funnet sted en markant økning i antall mediekanaler, nyhetssendinger og artikler om politikk. Men hvor forståelig er egentlig de politiske nyhetene for publikum og velgere? I denne artikkelen argumenterer vi for at journalister benytter en teknikk som favoriserer de mest kunnskapsrike når de dekker valgkamper og andre politiske forhold. Ved å bruke en kvantitativ innholdsanalyse av to nasjonale aviser og to nasjonale nyhetsprogrammer på TV undersøker vi nyhetsdekningen under valgkampen som ledet frem til stortingsvalget i 2009. Formålet med studien er å undersøke hvor mye forkunnskaper publikum og velgere trenger for å forstå den politiske nyhetsdekningen. Vi finner at en betydelig andel av nyhetsdekningen blir presentert på en slik måte at den kan virke ekskluderende på de som har lite kunnskap om politikk fra før. Denne presentasjonen er delvis resultatet av en omfattende bruk av ekspertkilder, men skyldes også journalistenes egen oppfatning av hvilken forkunnskap publikum innehar.

Keywords:politisk kunnskap, nyhetsdekning, politisk journalistikk, ekspertkilder, valgkamp

Incomprehensible news. How pre-knowledge requirements and expert sources make Political news Coverage Incomprehensive

Over recent decades, the media have established their position as the main scene of political information and debate. With an increasing number of media channels, news about politics has become more readily available for most people, but how comprehensible is political news for the electorate? In this article, we argue that journalists use a technique for covering elections and political matters that favours the more knowledgeable of voters. Using quantitative content analysis of two national newspapers and two national TV news programmes, we investigate news coverage during the campaign leading up to the Norwegian parliamentary election in 2009. Our purpose is to uncover how much previous political knowledge voters need if they are to understand news coverage of political affairs. We find that a considerable share of news coverage is presented in a language that may exclude voters with little pre-existing political knowledge. The language of news coverage is partially the result of an excessive use of expert sources, but also of the journalists’ own understanding of the kind of political knowledge voters can be expected to have.

Keywords:

Election campaigns, Expert sources, News coverage, Political journalism, Political knowledge

Fagfellevurdert
(side 24-47)
av Kristoffer Kolltveit
I flere av våre naboland har man de siste årene sett tendenser til at regjeringslederens stilling har blitt styrket og at regjeringsmøtet har fått mindre betydning som beslutningsarena. Det overordnede ...
SammendragAbstract
I flere av våre naboland har man de siste årene sett tendenser til at regjeringslederens stilling har blitt styrket og at regjeringsmøtet har fått mindre betydning som beslutningsarena. Det overordnede forskningsspørsmålet i denne artikkelen er hvorvidt beslutningsmakten også i norske regjeringer har blitt konsentrert, og hvilke faktorer som eventuelt kan bidra til å forklare utviklingstrekkene. Internasjonalisering, medialisering av politikken og økt kompleksitet og fragmentering i samfunnet, er ifølge den såkalte presidensialiserings-litteraturen viktige grunnleggende årsaker til at regjeringsledere i en rekke parlamentariske demokratier har økt sin innflytelse. Denne artikkelen undersøker hvordan også trekk ved regjeringskonstellasjonen kan ha betydning for spørsmålet om maktkonsentrasjon. Artikkelen baserer seg på semi-strukturerte intervjuer med 19 statsråder fra Bondevik II- og Stoltenberg II-regjeringen. Konklusjonen er at regjeringskollegiet har mistet innflytelse. Beslutningsmakten har derimot blitt tydeligere sentrert rundt det såkalte underutvalget som i tillegg til statsministeren også inneholder partilederne og finansministeren. I artikkelen antydes det at forhold som politiske avstander mellom koalisjonspartiene og regjeringens parlamentariske basis har hatt betydning for maktkonsentrasjonen.

Keywords:Regjering, underutvalg, Stoltenberg, Bondevik.

Political context and the concentration of power in Norwegian coalition cabinets

The empowerment of chief executives has been apparent in several parliamentary democracies in recent decades. However, few accounts have described developments in recent Norwegian cabinets. The aim of this article is two-fold. First, changes regarding the concentration of decision-making power in Norwegian cabinets in the past fifteen years are examined and, second, the article considers how political factors have contributed to the concentration of power. According to the presidentialisation thesis, fragmentation of the public sector, internationalization and mediatisation of politics are underlying structural causes explaining the centralisation of power around chief executives. The personality of leaders and the political context of the country are also mentioned by scholars as contingent causes. The literature, however, offers little insight into which factors in the political context are relevant and how these affect developments. Drawing on interviews with 19 ministers from the Bondevik II and Stoltenberg II cabinets, the article finds that collegial elements of cabinets have been weakened, and there has been a centralization of power around an inner cabinet, the so-called subcommittee, consisting of the prime minister and the party leaders. The article also shows how political distances between coalition parties and the cabinet’s parliamentary basis have affected the concentration of power.

Key words:

Core Executive, Presidentialisation, Chief executives, Inner Cabinet, Norway

  • ISSN Online: 1504-2936
  • ISSN Print: 0801-1745
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon