Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kommentar
(side 3)
av Oddbjørn Leirvik
(side 5-20)
av Carl Petter Opsahl
Kriser utløser riter. I møte med voldsom og uventet død - trafikkulykker, naturkatastrofer eller terrorhandlinger som 11. september 2001 i USA og 22. juli 2011 her hjemme - blir vi stilt overfor grunnleggende eksistensielle spørsmål om ...
Sammendrag
Kriser utløser riter. I møte med voldsom og uventet død – trafikkulykker, naturkatastrofer eller terrorhandlinger som 11. september 2001 i USA og 22. juli 2011 her hjemme – blir vi stilt overfor grunnleggende eksistensielle spørsmål om livets mening. Vi blir minnet på livets skjørhet, at vi skal dø og at døden kan inntreffe når vi minst venter det, både når det gjelder oss selv og de som står oss nær. Slike kriser oppleves gjerne overveldende og ubegripelige, som enkeltindivider kan vi kjenne oss maktesløse, samtidig som vi har et behov for å gjøre noe. Riter kan gi en umiddelbar mulighet til å bearbeide krisen, både ved å gi rammer for fortolkning og mulighet for symbolsk handling.

Essay
(side 22-26)
av Lone Bodot
Det er sommer, det er 2011, det er juni. På en kirkegård i Frankrike snakker jeg med sønnen min om døden for første gang. Han er tre år, snart fire. «Her ...
Sammendrag
Det er sommer, det er 2011, det er juni. På en kirkegård i Frankrike snakker jeg med sønnen min om døden for første gang. Han er tre år, snart fire. «Her ligger bestefaren og oldefaren din.» Jeg har sagt at bare gamle mennesker dør, utenom akkurat Jesus. Jeg har lovet at mammaer og pappaer ikke dør, men her ligger jo en far som døde fra barnet sitt, mens det var lite. Jeg må forklare hva en ulykke er, at det nesten ikke skjer med noen. Det er ingenting å tenke på. Uroen kryper i kroppen. Vil ikke at han skal være redd, lyver igjen og sier at barn ikke kan dø. Dessuten kommer alle til himmelen. Det er ikke løgn. Tror jeg.

(side 27-41)
av Rune Blix Hagen
To personer ble på seinsommeren 1601 brent levende på bål i kystværet Vardø. En same og en nordmann var funnet skyldig i å ha brukt ondskapsfull magi for å ta livet ...
Sammendrag
To personer ble på seinsommeren 1601 brent levende på bål i kystværet Vardø. En same og en nordmann var funnet skyldig i å ha brukt ondskapsfull magi for å ta livet av lensherren, kongens fremste tjenestemann i Finnmark. Før århundret var omme, hadde om lag 90 mennesker, de aller fleste kvinner, blitt brent på ilden i det tynt befolkede området. Sammenlignet med det lave folketallet i Finnmark, rundt 3000 på midten av 1600-tallet, er det tale om noen av Europas mest omfattende rettsprosesser mot angivelige trollfolk. Som denne artikkelen viser, er forfølgelse av trollfolk imidlertid ikke noe historisk avsluttet kapittel. Dagens forfølgelse av hekser er verst i en del afrikanske land, men forekommer også i andre verdensdeler.

Intervju
(side 42-49)
av METTE ELISABETH NERGÅRD
(side 50-58)
av Torbjørn Kalberg
Kvart år legg så mange som hundretusen vandrarar ut på pilegrimsferd til Santiago de Compostela heilt nordvest i Spania. Aviser og media gir stor merksemd til dette fenomenet. For mange ...
Sammendrag
Kvart år legg så mange som hundretusen vandrarar ut på pilegrimsferd til Santiago de Compostela heilt nordvest i Spania. Aviser og media gir stor merksemd til dette fenomenet. For mange av «pilegrimane» er det nok berre snakk om å kome seg ut i naturen i eit framand land, på hesteryggen, til fots eller på sykkel. Nokre meiner vel at det i tillegg gir dei ei oppleving av å vere med på ei heilag reise, ein valfart. Det kan vere eit meir eller mindre religiøst prosjekt.

Fagfellevurdert
(side 59-72)
av Per Halse
Sist vår var det femti år sidan Ingrid Bjerkås som den fyrste kvinna vart ordinert til presteteneste i Den norske kyrkja. I samband med planlegginga av jubilèet vart det hevda ...
Sammendrag
Sist vår var det femti år sidan Ingrid Bjerkås som den fyrste kvinna vart ordinert til presteteneste i Den norske kyrkja. I samband med planlegginga av jubilèet vart det hevda at det ikkje var nokon «kirkelig prosess som førte til at kvinnene fikk tilgang til presteembetet. Staten gjorde sine vedtak og tredde dem ned over hodet på kirken.» Langt på veg kan det same seiast om korleis nynorsken fekk innpass i kyrkja. Visst fanst det fromme folk som tidleg ynskte salmar av Blix og eit fornorska bibel- og gudstenestespråk velkome, men som i spørsmålet om kvinneprestar var dei lenge ein minoritet i kyrkja. Mellom biskopane så vel som på grunnplanet i kyrkjelydane var skepsisen stor og motstanden mektig.

(side 74-86)
av Erling Birkedal
«Kapell» er et velkjent begrep som brukes i ulike sammenstillinger. I Norge er det mange som har kjennskap til «sportskapell», og tenker da gjerne på et lite kirkehus der folk ...
Sammendrag
«Kapell» er et velkjent begrep som brukes i ulike sammenstillinger. I Norge er det mange som har kjennskap til «sportskapell», og tenker da gjerne på et lite kirkehus der folk ferdes i skog eller fjell. I andre sammenhenger sier begrepet noe tydeligere om beliggenheten, slik som «gatekapell» eller «sykehuskapell». «Bryggekapell» er et av de relativt nye begrepene i norsk sammenheng. I 1997 startet et kapellprosjekt med utgangspunkt i «bryggekapellet» i Tønsberg. Visjonen var å gjøre kirkens verdier relevante og tilgjengelige for folk flest ved å ta «alteret ut til folket». I de årene prosjektet har eksistert er det etablert ca. 25 nye kapeller på ulike steder i Norge. Prosjektet har blitt betegnet som «kapellbevegelsen» av de som har vært involvert i denne utviklingsprosessen.

Fagfellevurdert
(side 87-101)
av Ola Tjørhom
Det andre Vatikankonsil brakte en fornyelse som særlig omfattet Den katolske kirkes selvforståelse, synet på andre kirkesamfunn og religioner, samt holdningen til den moderne verden. Slik framstår det som en ...
Sammendrag
Det andre Vatikankonsil brakte en fornyelse som særlig omfattet Den katolske kirkes selvforståelse, synet på andre kirkesamfunn og religioner, samt holdningen til den moderne verden. Slik framstår det som en av 1900-tallets viktigste kirkelige begivenheter – ja, som en av de største revolusjonene i kirkens liv overhodet. I denne oversiktsartikkelen redegjør professor Ola Tjørhom for hva som skjedde i og med Vaticanum II, samtidig som han uttrykker bekymring for den konsiliære arven. Denne arven trues av en allianse mellom gammeltradisjonalister og nykonservative katolikker. Og selv om pave Benedikt XVI ikke tar avstand fra konsilet, har han levert tungt skyts til dets motstandere.

  • ISSN Online: 1504-3002
  • ISSN Print: 0023-186x
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon