Artikkelen gjennomgår og analyserer reklamasjonsregler i sentral kontraktslovgivning. Med denne gjennomgangen som bakteppe drøftes i hvilken utstrekning det kan antas å gjelde ulovfestete reklamasjons-regler. Også rettsvirkningen av for sen reklamasjon blir analysert. I forlengelsen av dette ses nærmere på hva som skal til for at debitor (den misligholdende part) skal kunne tape retten til å påberope for sen reklamasjon. Forfatteren avviser en selvstendig lære om realitetsdrøftelser, og tar til orde for at spørsmålet om tap av reklamasjonsinnsigelse må avgjøres på grunnlag av ulovfestete passivitetsprinsipper.