Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Forord
(side 179-181)
av Redaksjonen
Artikler
Fagfellevurdert
(side 183-204)
av Svein Vigeland Rottem
SammendragAbstract

Klima og sikkerhet i Arktis

Arktis og nordområdene opplever en renessanse. I enkelte analyser hevdes det at konflikter vedrørende regionens naturressurser kan føre til eskalerende maktbruk. Idet isen trekker seg tilbake vil vi kunne se en kamp om ressursene i Polhavet. Spørsmålet er om en slik utvikling vil føre oss inn i en ny kald krig. Vil uløste juridiske spørsmål og forverrede internasjonale relasjoner i kjølvannet av et endret klima føre med seg militær konflikt? I denne artikkelen er blikket rettet mot klimaendringer i Arktis, sosioøkonomiske konsekvenser av en slik utvikling og sikkerhetspolitikk. Ambisjonen er å vise at en fruktbar analyse av sikkerhetspolitiske spørsmål i Arktis må hvile på innsikt om det folkerettslige rammeverket som regulerer virksomhet i regionen, usikkerheten og variasjonen i klimaendringene, sosioøkonomiske utfordringer og muligheter samt en mer edruelig realpolitisk analyse. I artikkelen konkluderes det med at potensialet for et sivilisert Arktis er stort.

Nøkkelord: Arktis | sikkerhet | konflikt | klimaendringer

Climate and Security in the Arctic

The Arctic and High North are enjoying a renaissance. According to some observers, interest in the region’s natural resources could take on a military aspect. As the receding ice cap initiates a run for possession of whatever natural resources lie beneath the Arctic Ocean, will it bring us to the brink of a new Cold War? Will unresolved legal issues and deteriorating foreign relations in the wake of climate change create the conditions for armed conflict rather than diplomatic resolution? In this article, climate change, socio-economic consequences and questions of security are addressed. The purpose is to show that a fruitful analysis of security policy challenges in the north must rest on an insight into the international legal framework on which co-existence in the region rests, the variability in climate change projections, socio-economic challenges and opportunities and a sober realpolitik analysis. The article concludes that a description of the situation as «an armed mad dash for resources» seems rather overdrawn.

Key words: Arctic | conflict | climate change | security

Fagfellevurdert
(side 207-236)
av Jørgen Staun
SammendragAbstract

Det var ikke os, der begyndte! Ubesvarede spørgsmål om hvem, der skød først og hvorfor under Augustkrigen i 2008 mellem Georgien og Rusland

På trods af flere uafhængige internationale undersøgelser er der stadig en række ubesvarede spørgsmål om hvem, der gjorde hvad og hvorfor i forløbet op til og under Augustkrigen mellem Rusland og Georgien i 2008. Hvis den georgiske regering i starten af august mente, at den stod overfor en storstilet russisk invasion – hvilket er den officielle georgiske forklaring – hvorfor fortalte man så ikke dette til den georgiske befolkning? Hvorfor nævnes den angiveligt nærtforestående russiske invasion ikke én eneste gang i de officielle kommunikéer, som Saakasjvili- regeringens ministre, militærfolk og højtstående embedsmænd udsendte op til og i de første godt 15–16 timer efter krigsudbruddet den 7. august? Hvorfor indfandt der sig på den anden side mindst 36 russiske journalister i Sydossetiens hovedstad Tskhinvali fra den 2. til 6. august og under krigen, hvis Rusland – som det hævdes fra officiel russisk side – blev taget på sengen af den georgiske invasion? Denne artikel foretager en systematisk gennemgang og analyse af de georgiske og russiske officielle forklaringer på krigsudbruddet.

Nøgleord: Georgien | Rusland | august krigen | 2008 | Sydossetien

We didn’t start it! Unanswered questions concerning who shot first and why during the August war in 2008 between Georgia and Russia

Despite several independent international investigations, there are still some unanswered questions concerning the Russian-Georgian conflict in August 2008. If the Georgian government was facing an outright Russian invasion – as President Mikhail Saakashvili and his ministers have argued again and again since the military action ended in 2008 – why did it not tell its own citizens about it? Indeed, why is there no mention of invading Russian troops, but only of South Ossetian irregulars and Russian volunteers in the Georgian government’s public communiqués in the hours leading up to the outbreak of war and in the first 15–16 hours of the conflict? Or, why were there at least 36 Russian journalists in the capital of South Ossetia, Tskhinvali, from around 2 August to the outbreak of war and during hostilities if the Russian government had been taken by surprise, i.e. the official Russian explanation, taking into account the strict Russian rules for journalistic accreditation? This article is a systematic analysis of the Georgian and Russian official explanations for the escalation of hostilities.

Key words: August war | Georgia | South Ossetia | Russia | 2008

Fagfellevurdert
(side 239-259)
av Magnus Petersson
SammendragAbstract

Komplement eller konkurrent? Några reflexioner kring det nordiska militärpolitiska samarbetet

Syftet med denna artikel är att analysera och diskutera det nordiska militärpolitiska samarbetet som växt fram under senare år. Är samarbetet, som förespråkarna hävdar, bara ett rationellt, nödvändigt komplement till redan existerande försvarsstrukturer såsom NATO och EU? I artikeln hävdas det att samarbetet framstår som förklarligt på många sätt, men att det också kan ifrågasättas. Det kan också tolkas som en konkurrent, snarare än ett komplement, till redan befintligt militärpolitiskt samarbete inom andra ramar. Det kan vara så att samarbetet är «dyrare» – både ekonomiskt och politiskt – än andra alternativ (särskilt för Island, Danmark och Norge). Det kan också till del vila på «icke-rationella» grunder, såsom organisatoriska intressen, militär kultur och politisk identitet.

Nøkkelord: nordisk | försvar | samarbete | NATO

Complement or Competitior? Some reflexions on Nordic defence cooperation

The aim of this article is an analysis and discussion of present Nordic defence cooperation. Is it, as the advocates argue, just a rational, necessary complement to existing defence cooperation within institutions such as NATO and the EU? It is argued that this view is well founded, but that it raises questions. Nordic cooperation can be seen as competition rather than as complement to existing defence structures and it might be more expensive – in terms of both economy and political goodwill – than other alternatives (especially for Iceland, Denmark and Norway). In addition, there may be «non-rational» factors affecting the process, such as bureaucratic interests, military culture and political identity.

Key words: cooperation | defence | NATO | Nordic

Fokus: Fredsbygging i Liberia
(side 275-286)
av Ole Jacob Sending og Morten Skumsrud Andersen
(side 287-294)
av Benjamin de Carvalho og Niels Nagelhus Schia
Bokanmeldelser
(side 295-303)
av Heidi Kjærnet
(side 308-313)
av Erik Pukstad
(side 316-321)
av Cecilie Basberg Neumann
  • ISSN Online: 1891-5580
  • ISSN Print: 0020-577X
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon