Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Blikkets makt og avmakt: Tre visualitetshistoriske søkelys på Henrik Wergeland
SammendragAbstract

Sammendrag

Henrik Wergelands forfatterskap dekker den perioden som J. Crary i sin innflytelsesrike studie Techniques of the Observer (1990) anser som en brytningstid innenfor visualitetshistorien: Det klassiske visuelle regimet som preges av en blikkrelasjon der blikksubjektet klart kan skilles fra blikkobjektet, viker for det moderne regimet. Øyet tematiseres nå som et instrument som aktivt er med på å frembringe det som blir sett, slik at grensen mellom betrakter og det som er i fokus viskes ut.

Artikkelen handler om hvordan to av Wergelands tekster forholder seg til denne overgangsperioden. I den ene beskriver Wergeland to ganger det samme portrettet av sin venn, maleren Thomas Fearnley, og Crarys to regimer gir en utmerket forståelsesramme for hvorfor ett og samme bilde blir sanset på to helt forskjellige måter. Men denne bevisstheten for den visualitetshistoriske skillelinjen preger ikke hele forfatterskapet. Den andre teksten – Den indiske Cholera, et politisk drama om kolonialisme og frihetskamp – er snarere et eksempel på en konservativ holdning. Derfor hevder artikkelen at Wergelands forfatterskap fra et visualitetshistorisk ståsted burde tolkes som uttrykk for en inkubasjonstid, der det gamle paradigmet ikke lenger er bærekraftig nok, men der det nye blikk-konseptet ikke ennå har utviklet seg fullt ut. Likevel viser Den indiske Cholera hvilke skjulte konsekvenser visualitetshistoriske posisjoner har – både når det gjelder maktforhold og kjønnskonstruksjoner.

Abstract

Henrik Wergeland’s authorship covers a period which J. Crary in his influential study Techniques of the Observer (1990) understands as a “period of change” within the history of visuality. This period saw the classical visual regime, which was defined by a relationship where the beholder was clearly separable from the object of his gaze, yield to a modern regime. Here the eye became regarded as an instrument that actively generates what it sees, such that the border between the beholder and the object in focus fades away.

This article deals with two of Wergeland’s texts in relation to this transitional period. In one of them, Wergeland twice describes a portrait of his friend, the painter Thomas Fearnley. Crary’s two regimes offer an excellent framework for understanding why the same picture is perceived in two different ways. But this awareness of the borderlines of visual history does not influence Wergeland’s whole authorship. The second text – Den indiske Cholera, a political drama about colonialism and the fight for freedom – takes a rather conservative stance. Thus the article claims that, when considered from a position within the history of visuality, Wergeland’s authorship should be regarded as an expression of an incubation period in which the old paradigms are no longer valid, but where the new concept of the visual gaze is yet to be fully developed. Even so, the text Den indiske Cholera shows the consequences that positions within the history of visuality have – concerning both the distribution of power and gender constructions.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon