Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kunstværket i sin tredimensionelle digitale reproducerbarheds tidsalder: Tilbage til fremtiden med Richard Powers Plowing the Dark (2000)
SammendragAbstract

Sammendrag

Denne artikel præsenterer en læsning af den amerikanske forfatter Richard Powers’ roman Plowing the Dark med det formål at påvise, hvilket bidrag Powers yder til diskursen omkring visuel kultur. Romanen fremstiller en fiktiv beretning om adskillige ontologiske, kulturelle og teologiske komplikationer, der kunne være opstået i kølvandet på implementeringen af immersive virtual reality-miljøer, der fandt sted i 1980’erne: Menneskets forkærlighed for simulacra frem for virkeligheden, overtrædelsen af Biblens andet bud, afgudsdyrkelse og den påfølgende spænding mellem moderne ikonoklaster og ikonoduler, øst og vest. Powers fortæller sin historie gennem en række forskellige dikotomier og postmoderne erkendelsesteorier. Først og fremmest stiller han tekstmediet op imod dets diametrale modsætning, billedmediet. Han gør brug af ekfrase i forsøget på at repræsentere VR-oplevelsen og modstiller således litteraturens materialitet med VR, som angiveligt er det ultimative medie. Romanen manifesterer sig som et forsvar for den frie fantasi – og, muligvis, litteraturen – mod rigide logiske systemer, teknologi og kapitalisme. Men Powers påtager sig ikke at løse eller anskueliggøre de konflikter, han opstiller. Han tilbyder ingen form for trøst ud over – gennem en lille piges farveblyanttegning – at indgyde et smalt håb om, at fantasien måske alligevel er så mægtig, at den kan redde os fra dens egne kræfter.

Abstract

The article presents a reading of American author Richard Powers’ novel Plowing the Dark, asserting Powers’ contribution to the contemporary discourse on visual culture. In his text Powers presents a fictional account of possible ontological, cultural, and theological ramifications of the implementation of immersive Virtual Reality environments in the 1980s: The preference of simulacra to reality, the breaking of the Second Commandment, idolatry, and the ensuing tension between contemporary iconoclasts and iconodules, East and West. Powers tells his story through the literary application of various dichotomies and postmodern epistemologies. First and foremost, he engages the opposition of text and images. He employs ekphrasis in the attempt to represent the Virtual Reality experience, thereby pitting the textual medium against what is allegedly the ultimate medium. The novel manifests itself as a defense of the free imagination – and, possibly, literary fiction – against the force of logic and rigid technologies and capitalism. The imagination as the original VR, indeed the ultimate medium. But Powers does not undertake to resolve or elucidate any of the conflicts that he draws up throughout the novel. He offers no consolation except instilling a frail hope, through a little girl’s crayon drawing, that the imagination itself can be powerful enough to save us from its power.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon