Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kjære leser
I HENDENE HOLDER DU den aller første utgaven av Ekfrase: Nordisk Tidsskrift for Visuell Kultur. Hvorfor et slikt tidsskrift her, og hvorfor nå? Våre grunnleggende motivasjoner knytter seg til et ønske om å gjenspeile og analysere innholdet i en rekke transformasjoner i det estetiske feltet gjennom de siste tiårene, både på utøversiden og på det teoretiske/filosofiske planet, samt å bidra til å artikulere og forstå endringer av nyere art. Det finnes andre tidsskrifter som nærmer seg slike problemstillinger, men for oss vil det være viktig å vektlegge teoretisk skolert forskning som forholder seg kritisk til feno- mener i den visuelle kulturen, som representerer et metodologisk mangfold, og som interesserer seg for et bredt spekter av objekter, sjangrer, media, historiske perioder og geografier. Framfor alt skal Ekfrase være en base for tverrfaglige refleksjoner innen de estetiske disiplinene, ikke bare de åpenbart visuelle, som kunsthistorie og filmvitenskap, men også de resterende – for også fag som litteraturvitenskap, drama og musikk har definerende visuelle aspekter, og er på forskjellige vis med på å skape den visuelle kulturen. En av tidsskriftets hovedinteresser vil dermed være det vi kan kalle estetisk konvergens.

Ekfrase skal, som det eneste vitenskapelige tidsskrift i Norden, være et hjem for en vedvarende og mangeartet refleksjon rundt alle slags estetiske uttrykk. Tidsskriftet vil forholde seg til visualitet i en rekke former, fra arkitektur, kunst, film, og fjernsyn til design, nye medier, og digitale bilder. Det vil også være i kontinuerlig dialog med tilstøtende felt, som historie, filosofi, vitenskapsteori, litteraturvitenskap, geografi, kritisk teori, kulturanalyse, og tek- nologi. Tidsskriftet skal vektlegge det konglomerat av ulike diskurser som både omgir og definerer den visuelle kulturen. Disse kan være av teoretisk, her- meneutisk, historisk, kontekstuell, og institusjonell karakter – og ofte alt på en gang.

Ekfrase skal imidlertid også hele tiden være seg bevisst de utfordringene og forpliktelsene som følger med den type forskning som beveger seg mellom disiplinene eller som strekker seg inn i flere disipliner på en gang. Vi vil derfor oppmuntre tilnærminger som er relasjonelle, som har evne til praksisrefleksjon, og som kan kontekstualisere og problematisere egne perspektiver. Tidsskriftet skal være en frisone for alle slags former for programstyrt trendforskning. Ekfrase skal følge nøye med på utviklingen av ny teori innen humaniora generelt og de estetiske fa- gene spesielt, men alltid med en kritisk distanse.

Ekfrase skal invitere til debatt, generere nye innsikter og være toneangivende for kommende diskusjoner om visuell kultur og estetikk i Norden. En sentral oppgave vil være å forsøke å forme fram-

Side: 2

tidens studier av visualitet. Ekfrase skal ikke være en forbrukerguide til samtidsmediene, men et laboratorium for kritikk og teori hvor forskerne kan eksperimentere med nye og gjerne uortodokse perspektiver på kunstfeltet og mediesamfunnet. Tidsskriftets redaksjon ønsker at Ekfrase slik skal bidra til å etablere et heterogent fellesnordisk miljø rundt studiet av visuell kultur. Det kan synes hasardiøst å lansere et tidsskrift av denne typen i en tid da stadig flere velger å presentere sin forskning på engelsk. Likevel er det altså nettopp det vi gjør. Vårt mål er at Ekfrase skal oppmuntre til språkpluralisme og være en pådriver for at ny ambisiøs teori, kritikk og analyse i de estetiske fag fremdeles kan formidles på svensk, dansk og norsk.

Hvorfor «ekfrase»? Ordet er utledet fra det greske ekphrazein, som kan bety å fortelle, skildre, påpeke eller forklare – alle disse er handlinger som er nært forbundet med den fortolkende praksis som ligger til grunn for mye av den humanistiske grunn- forskningen. I retorikken peker ekfrasen mot en beskrivelse av, eller en kommentar til et visuelt objekt, som oftest et kunstverk. Ekfrasens deskriptive kraft skulle mane fram objektets egenart i dets fravær, og denne levendegjørende bevegelsen har bidratt til å skape en tradisjon for tenkning rundt forholdet mellom det verbale og det visuelle. Uavhengig av om det er en skulptur, et fotografi eller en film som er gjenstand for beskrivelsen, så dreier ekfrase seg om en begrepsliggjøring av visuelle opplevelser. Ekfrase er en prosess som innkapsler objektet i en språklig bevissthet, men uten å ødelegge det.

Et vitenskapelig tidsskrifts viktigste innhold finnes i de nyskrevne artiklene. I «’Bildseendet föds i fingertopparna’: Om en ekfras för den digitala tids- åldern» nærmer Cecilia Lindhé seg nettopp «det ekfrastiske». Ved å utforske begrepsmessige grenser utfordrer hun oss til å forstå ekfrasen på nye måter, og artikkelen blir slik et uttrykk for den gjensidighe- ten som karakteriserer gode, interdisiplinært orienterte lesninger. Bodil Thomsens «Performativ virkelighed: Om begivenheder og nye medier» åpner også for nye objektforståelser som utfordrer veletablerte fortolkningsstrategier, idet forfatteren undersøker implikasjonene av et velkjent utviklingstrekk i kunstfeltet, nemlig at verket som representasjon blir erstattet av det hun kaller «performative handlinger».

I nummerets andre halvdel slipper vi til både nordiske og internasjonale forskerstemmer, og inviterer disse til å diskutere ulike aspekter ved framveksten av det heterogene og uoversiktlige forskningsfeltet som går under navnet «visuell kultur» eller «visuelle studier». Vi har latt oss inspirere av tidsskriftet Octobers velkjente og omstridte questionnaire publisert for fjorten år siden, i 1996, og forsøkt å synliggjøre de mangfoldige og uensartede holdningene som gjør seg gjeldende i møtet med det mange oppfatter som framveksten av et nytt og eget fagfelt. Denne delen av nummeret følges så av intervjuer med to ledende og toneangivende forskere som ikke bare på ulike måter har formet og fortsetter å forme visuelle studier, men også står bak en vedvarende problematisering av hva slike studier bør og kan være: Mieke Bal og James Elkins. Dette første nummeret av Ekfrase avsluttes med et lite knippe bokanmeldelser, en sjanger som vil bli et fast innslag i kommende utgaver. Siden vi er opptatt av kontinuiteten mellom akademiske og kunsteriske refleksjonsformer, vil tidsskriftets kritikkseksjon i framtidige nummer også inneholde anmeldelser av filmer, kunstutstillinger og andre estetiske uttrykk.

God fornøyelse!

Asbjørn Grønstad og Øyvind Vågnes

ANSVARLIGE REDAKTØRER

Side: 3

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon